Strategisk mål 2

Strand er et lavutslippsamfunn som er sikkert og trygt å bo i

For å sikre kommende generasjoner like muligheter til å dekke sine behov, tar kommunen lokalt ansvar for omstillingen til et lavutslippssamfunn, og på sikt nullutslipp. Målet sier også noe om hvordan vi skal utvikle og ivareta gode lokalmiljø hvor samfunnssikkerhet og beredskap står sentralt. Dette krever at kommunen er kreativ, innovativ og omstillingsdyktig.

Dette målet er konsentrert om fokusområdene klimapåvirkning og –tilpasning og innovasjon.

Hvor er vi?

Klimaendringene er en av vår tids største trusler og viser

seg gjennom endringer i hvor ofte ulike typer (ekstrem)vær forekommer. Klimaendringer vil påvirke natur og samfunn både på kort og lang sikt. Vi kan vente oss et varmere, våtere og villere klima.

Strand har spesielt erfart utfordringer som følge av mangel på overvannshåndtering. Kommunen har også bebyggelse i skredutsatte områder og områder utsatt for økning i havnivå. Utfordringene kommer til syne i allerede utbygde områder, spesielt eldre boligfelt, som ikke er godt nok tilpasset dagens klima. Klimatilpasning er sentralt i arealplanleggingen i Strand, spesielt ved utforming av nye areal.

Samfunnet og kommunen er ikke tilstrekkelig bevisst på hvilke konsekvenser eget forbruk har på klimaendringene og hvilke tiltak som er mest virkningsfulle for å redusere eget klimagassutslipp. Både kompetanse og vilje er viktige faktorer. Kommunens påvirkningskraft – både som tjenesteprodusent og myndighetsutøver – er trolig størst for direkte utslipp. Klimaregnskapsanalysen utarbeidet av Asplan Viak viser at det geografiske utslippet fra Strandasamfunnet, det vil si det direkte utslippet innenfor kommunens grenser, utgjør nesten 57 000 tonn CO2 ekvivalenter. Bygg og infrastruktur og kjøp av tjenester utgjør 66%. Utslippet fra kommunal virksomhet, klimafotavtrykket, ligger på vel 12 000 tonn CO2-ekvivalenter, hvor sjøfart, jordbruk og vegtrafikk står for 86% av utslippet. Klimafotavtrykket dekker både direkte og indirekte utslipp fra Strand kommune som organisasjon. Indirekte utslipp inkluderer utslipp utenfor kommunens grenser blant annet som følge av produksjon og transport. Dette påvirkes best gjennom anskaffelser. Private husholdningers klimafotavtrykk er på nesten 9 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger hvor utslippskildene primært er transport, mat og bolig.

Hvor vil vi?

Frem mot 2035 vil Strand kommune redusere det geografiske utslippet fra Strandasamfunnet og klimafotavtrykket fra Strand kommune som organisasjon med 70%. Det innebærer at kommunen må ta i bruk alle sine virkemidler som tjenesteleverandør, forvaltningsmyndighet og samfunnsaktør. I denne omstillingen setter Strand kommune fokus på felles kunnskapsbygging, behov for helhetlig og tverrfaglig planlegging av arealbruken og raskere tiltaksgjennomføring i kampen mot klimaendringene. Klimaregnskap og klimabudsjett er viktige verktøy for å følge utviklingen og som grunnlag for hvilke områder eller tiltak vi skal prioritere fremover for å redusere utslippet i tråd med målsettingen.

Strand bruker sitt påvirkningspotensiale gjennom grønne innkjøp, klimavennlige bygg, klimavennlig bilpark og en bevisstgjøring av egne ansatte og innbyggere. I tillegg vil bedre tilrettelegging av sjøfart, f.eks. kaiområdet i Nordmarka, og jordvern være viktig for å redusere kommunens klimapåvirkning. Teknologi er et virkemiddel, både i forhold til klimatilpasning og for å redusere kommunens eget utslipp. Sammen med brukere og næringsliv utforsker vi og tar i bruk mulighetene teknologien gir.

Strand standard for alle kommunale nybygg er passiv hus. Nye bygg er således energieffektive med utslippsfrie løsninger og bygd i gjenvinnbare materialer. Vi har også mye å hente på at eksisterende bygg blir mer klimavennlige hvor fokuset er på utskifting av fyringsovner til varmepumper, etterisolering og utskifting av vinduer. På sikt ønsker vi utslippsfrie byggeplasser.

Nullutslippskjøretøy er regelen og ikke unntaket. Vi øker bevisstheten om miljøriktige og klimavennlige valg ved innkjøp, både hos kommunens ansatte og hos leverandørene. Vi minimerer for eksempel unødvendig bruk av engangsartikler og fokuserer på gjenbruk fremfor bruk og kast. Husholdningene har sitt største utslipp i form av transport, mat og bolig. Selv om vi har liten påvirkningsmulighet på husholdningenes forbruk og utslipp er det viktig at kommunen som en viktig samfunnsaktør bidrar til å bevisstgjøre egne innbyggere og øke kunnskapsnivået. Hvordan den enkelte påvirker klimaet inngår som tema i opplæringen av barn og unge. Disse har stor påvirkning på foreldres holdninger. Vi gjør det samtidig enkelt for innbyggerne å ta klimavennlige valg. Mange sektorer blir berørt av klimaendringene, og arealplanleggingen må legge til rette for å ivareta disse interessene i et endret klima. Vi har en bærekraftig forvaltning av arealene. Å ta hensyn til klimaet og endringer i dette, sammen med øvrige endringer i samfunnet, er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling. Vi ivaretar det biologiske mangfoldet og skaper bedre bomiljø og mindre lokal forurensning. Det skal gi et livskraftig og variert naturmiljø som er mindre sårbart for endringer og som kan medvirke til samfunnets tilpasning.

Arealplanlegging er en nøkkelfaktor for å sikre korte avstander mellom daglige gjøremål hvor fortetting på Jørpeland og Tau og utbygging nær kollektivaksen, samt tilrettelegging for å fremme grønn mobilitet og klimavennlig transport prioriteres. Vi ønsker nullvekst i personbiltrafikk innenfor Tau og Jørpeland. Fortetting sentralt og i tilknytning til kollektivaksen gir mindre energibruk og vesentlig lavere utslipp av klimagasser, inkludert lokalt servicetilbud og lokale arbeidsplasser. Samtidig forsterker en slik arealpolitikk sårbarheten spesielt i forhold til overvannshåndtering.

Kommunen har oversikt over utsatte områder for overvann og skred, både relatert til arealplanlegging, utbygging av nye områder, fortetting, samfunnssikkerhet og utarbeidelse av beredskapsplaner. Gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal det utarbeides en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen. Denne analysen skal beskrive kommunens risikobilde med hensyn til både naturgitte og menneskeskapte uønskede hendelser. Ved planlegging av arealbruk konkretiserer vi hvilken reell fare de aktuelle områdene er utsatt for, som konsekvens av klimaendringer. Vi har en restriktiv holdning til utbygging i faresoner.

Vi ivaretar dyrka jord og verner om våtmark, myr, kantvegetasjon og åpne vannveier. Brakk areal i kommunen egnet for skogplanting benyttes til klimaskog. 95% av dyrka areal benyttes i dag til grasproduksjon i kombinasjon med husdyrproduksjon. Samtidig har kommunen et klima som er svært gunstig for produksjon av frukt, bær og grønnsaker. Dette gir kommunen et stort potensiale i forhold til biogass og/eller omlegging til en landbruksproduksjon med lavere utslipp.

Hvordan kommer vi dit?

• Vi gjennomfører grønne anskaffelser og grønne investeringer
• Nullutslippskjøretøy er regelen, ikke unntaket for kommunale tjenestebiler
• Vi gjør det lettere å gå, sykle eller ta buss, og kjøre utslippsfritt hvis man må kjøre bil *
• Vi følger miljøstandarden «Strand-standard» (passiv hus) for kommunale nybygg
• Vi gjennomfører energisparende tiltak for eksisterende bygg basert på en vurdering av
  kost/nytte
• Vi øker bevisstheten og kunnskapsnivået knyttet til klimapåvirkning og klimatilpasning
• Vi har fokus på sirkulærøkonomi, fremfor bruk og kast
• Vi arbeider systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap *
• Vi er aktive og innovative for å redusere klimagassutslippe
• Vi vil sertifisere kommunen som Miljøfyrtårn eller lignende med sertifiseringsmyndighet,
  slik at bedriftene i Strand enkelt kan miljøsertifisere seg
• Vi vil sertifisere kommunen som et bærekraftig reisemål*
• Vi sikrer et biologisk mangfold *
• Vi vektlegger jordvern i tråd med nasjonale målsettinger *
• Vi fastsetter en langsiktig utviklingsretning og/eller en langsiktig grense mellom
  tettsteder og landbruksområder (markagrensen) *
• Vi har en restriktiv holdning til utbygging i faresoner *
• Hovedvekten av boligbyggingen konsentreres rundt Tau og Jørpeland 4 km i randsone fra
  skole, idrett og sentrum, og nær kollektivaksen langs R13 *