Formålet med loven er som følger,
"Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes."

Allemannsretten gjelder i utgangspunktet for utmark. Retten gjelder ikke bare for fotturer i naturen men, vi kan også overnatte, padle, bade, sykle, plukke bær og mye mer. Allemannsretten gjelder uansett hvem som er grunneier og retten for fri ferdsel kan derfor ikke nektes ved bruk av "Privat Område" skilt eller lignende. Men, det avgjørende er hva som er utmark og hva som er innmark.

§ 1. Hva som forståes med innmark og utmark.

Som innmark eller like med innmark regnes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkede mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, regnes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Som utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke regnes like med innmark.

§ 3. Ferdsel i innmark

I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Eier eller bruker kan – uansett inngjerding forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

§ 3a. Ferdsel på vei eller sti i innmark

Ferdsel i innmark som fører til utmark,
a) til fots på vei eller sti.
b) på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktiviteter, er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker. Kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd. Forskriften må stadfestes av fylkesmannen. Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade. 

§ 2. Ferdsel i utmark

I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen. Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Ved all ferdsel bør målet være å forlate naturen minst mulig berørt, rydde tilbake steiner og greiner som er flyttet på. Husk grunneier kan og har lov til å bortvise personer som gjør direkte skade på eiendommen. Grunneier har også lov til å ta betaling for f.eks parkeringsplass til bil eller badeplasser. Prisen skal ikke være urimelig og må tilsvare kosten grunneier har hatt.

Ferdsel kultur og Holdninger

• Forholdet mellom grunneier og turgåer / utøver og rett til fri ferdsel i norsk natur reguleres av lov om Friluftsliv.
• Ved enhver ferdsel på annen manns grunn skal man opptre hensynsfullt overfor grunneier, dyrelivet og naturmangfoldet.

Du har rettigheter som følgende: (nevner noen)

• Overnatte / Raste i naturen
• Å ferdes over frossen eller snødekt dyrket mark
• Du kan gå fritt i naturen på fottur eller på ski
• Du kan bruke kajakk, ro/seilbåt og kano i vann og vassdrag
• Bade i sjø, vann og vassdrag
• Du har lov til å plukke bær, sopp, urter og blomster
• Du har lov til å plukke nøtter så lenge de spises på stedet
• Å tenne bål i visse perioder dersom det ikke er skog i nærheten og det ikke er strengere regler for plassen du befinner deg
• Du kan også kjøre langs eller parkere på privat veg dersom grunneier ikke har forbudt det

Men, vi har også plikter / Begrensninger som vi må følge ute i naturen: (nevner noen)

• Vi må ikke ferdes i plantefelt, dyrket mark / eng samt ikke skade planter og trær
• Vi må vise aktsomhet for dyrelivet og ikke forstyrre dyrelivet og fuglelivet
• Vi skal påse at gjerder og steingarder ikke skades / ødelegges
• Tenne bål / gjøre opp ild mellom perioden 15.april og 15.september
• OBS - Nye regler fra 1. januar 2016. Forbudsperioden er uendret, men istedenfor er det lagt til en setning som tilsier; "Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann". Med andre ord en "Det er lov og bruke hode og tenke selv" setning. En setning som også er viktig å merke seg er at forbudsområdet nå er endret. Fra å hete "i eller i nærheten av skogmark" til "i eller i nærheten av skog og annen utmark". Dermed gjelder forbudet nå også for eksempelvis snaufjellet.
• Vi skal ikke forsøple, plukk heller opp søppelet du finner i naturen
• Vi kan ikke slå opp telt / overnatte nærmere enn 150m fra hus / hytte. Overnatting over 2 dager krever grunneiers tillatelse
• Områder rundt drikkevannskilder kan være avsperret og disse må respekteres
• Jakt og Fiske reguleres ikke av Allemannsretten, her må grunneier gi tillatelse
• Husk båndtvang fra 1.april til 20.august som er minimum mens noen områder kan ha strengere båndtvang
• Og til slutt vise hensyn til andre turgåere samt eventuell nærings arbeid som pågår