Strandaskolen 2024 - Kvalitets og utviklingsmelding

4 Læringsmiljø og mobbing

Elevundersøkelsen 2024 - læringsmiljø

Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevene svarer på spørsmål om blant annet trivsel, mobbing, miljø, motivasjon og støtte fra lærer.

Elevundersøkelsen er et viktig verktøy for videreutvikling og kvalitetssikring av læringsmiljøet til elever i grunnskolen. Alle skoler er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Svarprosenten for henholdsvis 7. trinn og 10.trinn for Strand kommune var på 89,4% og 82,9% i 2023. Begge regnes som en god svarprosent.

Figurene under viser elevundersøkelsen høsten 2023 for de kommunale grunnskolene i Strand. Resultatene viser at elevene i Strandaskolen stort sett svarer det samme som landet for øvrig, både når det gjelder 7.trinn og 10.trinn. Dette innebærer at det store flertallet av elevene svarer at de har et godt læringsmiljø hvor de trives godt, selv om det over tid har blitt noe færre elever som opplever læringsmiljøet som godt. Mer konkret ser vi at det store flertallet av elever, både nasjonalt og i Strandaskolen,  svarer at de får støtte fra læreren og hjemmet, får faglige utfordringer og opplever mestring. Når det gjelder hvordan elevene i Strandaskolen skiller seg fra landet for øvrig ser vi at det  for 7. trinn er mestring som skiller seg ut og ligger under landsgjennomsnittet, mens trivsel er noe høyere enn landsgjennomsnittet. På 10.trinn skårer Strandaskolen noe lavere enn landsgjennomsnittet på indikatoren mestring, mens læringskultur og vurdering for læring er indikatorer hvor Strandaskolen skårer høyere. 

Når det gjelder Strandaskolens mål om å ligge mellom 4-5 på indeksene ser vi at det blir viktig for skolene å fortsette arbeidet sitt for å fremme trivsel. Fire av indikatorene for trivsel på 7.trinn ligger over 4, det gjelder trivsel, støtte fra lærer, støtte hjemmefra og felles regler. De resterende indikatorene ligger noe under målet. Når det gjelder 10.trinn er det tre indikatorer som ligger over 4; støtte hjemmefra, felles regler og faglig utfordring. Disse resultatene viser at det blir viktig for Strandaskolen som helhet og for den enkelte skole å jobbe videre med å øke trivselen til elevene. Ønsker du å lese mer om hva som ligger innenfor de ulike indikatorene finner du informasjon om dette på udir.no. 

Årets reklameplakat for musikalen på Jørpeland ungdomsskole.

Strandaskolen jobber på ulike måter med å øke trivselen til elevene. Konkrete eksempler på tiltak skolene gjør for å øke trivselen er å delta i First Lego league, musikal på 10.trinn på begge ungdomsskolene, markering av verdensdagen for psykisk helse og uteskole for å nevne noe. 

Skolene har fokus på god klasseledelse da vi vet at dette er avgjørende for god trivsel på skolen. Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev. Siden ledelse handler om samarbeid, blir lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. God klasseledelse er på bakgrunn av dette et av tre prinsipper som det skal jobbes etter i Strandaskolen ifølge Utviklingsplanen 2021-2025.

Bilde fra da Jørpeland ungdomsskole deltok i First lego league

Internasjonal forskning viser videre at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og at de er aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger derfor nøye sammen. God vurderingspraksis og tydelig klasseledelse bidrar til høyere motivasjon og innsats, noe som igjen bidrar til at elevene mestrer mer. Da øker sannsynligheten for bedre faglige resultater, at flere fullfører og består videregående opplæring, samt at færre slutter. 

Videre bruker den enkelte skole elevundersøkelsen aktivt i sitt kvalitetsutviklingsarbeid. De enkelte skolene analyserer resultatene fra elevundersøkelsen for eget trinn og iverksetter tiltak ut fra behov. Resultatene analyseres også i rektorkollegiet sammen med skoleeier, og det ses på felles tiltak i sektoren. Under følger et utdrag fra Tau skoles årsrapport der det beskrives hvordan skolen jobber med kvalitetsutvikling gjennom elevundersøkelsen:

“Målet til Tau skole er å utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Et systematisk arbeid er avgjørende for å skape et trygt og godt skolemiljø. Vi har jevnlige elevrådsmøter, og vi har laget et årshjul hvor vi tar opp ulike temaer. Elevenes trivsel og læringsmiljø går igjen som en fast post. Elevene får da selv komme med innspill til hva de ønsker at skolen bør ha fokus på for å bedre trivselen og læringsmiljøet. Det samme har vi i FAU og skolemiljøutvalget ved skolen. Elevens og foreldres stemme er viktige i det forebyggende arbeidet. Etter at nasjonale prøver og elevundersøkelsen er gjennomført går vi igjennom og analyserer undersøkelsen i skolens ulike samarbeidsorganer. De får da komme med innspill til hvilke områder skolen bør prioritere å arbeide mer med.”

Eksempler på tiltak som viser at Strandaskolen tar elevenes trivsel, motivasjon og engasjement på alvor er samarbeidet med Ungt entreprenørskap og satsingen på lekbasert læring.  Skolene har også egne satsinger tilpasset den enkelte skole. Fjelltun skole har for eksempel skoleåret 2023-24 inngått samarbeid med Trygg av natur.  

Samarbeidet med Ungt entreprenørskap 

Fra skoleåret 2021-22 inngikk Strandaskolen samarbeid med Ungt Entreprenørskap Rogaland som tilbyr ulike programmer med fokus på skaperglede, engasjement og utforskertrang. Stolpediagrammet til venstre viser utviklingen over antall elever fra Strandaskolen som har deltatt i de ulike programmer i regi av Ungt Entreprenørskap.  For mer informasjon om hva de ulike programmene inneholder viser vi til hjemmesiden til Ungt Entreprenørskap. 

Begge ungdomsskolene har skoleåret 2023-24 gjennomført programmet Elevbedrift, mens det er Nordre Strand oppvekstsenter som har gjennomført programmet SMART og Tau skole som har gjennomført programmet Økonomi og karrierevalg. Det er gledelig å se at aktiviteten både på SMART og Elevbedrift har tatt seg opp og er høyere enn noen gang. 

I år som i fjor har Strandaskolen hevdet seg i toppen i Fylkesmesterskapet for elevbedrifter. Tre elevbedrifter fra Tau og Jørpeland hentet til sammen fire plasseringer under Fylkesmesterskapet for elevbedrifter i Stavanger i april. Jørpeland ungdomsskole hadde aldri før deltatt på mesterskapet og da er det godt gjort å hevde seg i konkurranse med 125 deltakende elevbedrifter fra Sør-Rogaland. Bildet over viser en av elevbedriftene fra Tau ungdomsskole som hevdet seg i toppen.

Lekbasert læring

Barneskolene i Strandaskolen har nå gjennomført to skoleår med lekbasert læring på første trinn. Dette er et tiltak for å bedre læringsmiljøet og øke motivasjonen for læring. Lekbasert læring innebærer at de faglige kravene og forventningene er skrudd noe ned, samtidig som utforskning, temabasert undervisning, lek, motivasjon, engasjement og mestring vektlegges tyngre i skolehverdagen. 

Målet med omleggingen er at alle elever skal kjenne seg trygge og gode i sin gruppe/klasse. Det er også en målsetting at skolen i større grad skal treffe elevene med undervisningsoppleggene. En av årsakene til omleggingen til lekbasert læring er at skolen kan ha hatt for stort fokus på å få elevene til å passe inn skolens opplegg. Strandaskolen ønsker å vekke elevengasjementet slik at vi får færre elever som ikke mestrer skolehverdagen enn det vi har i dag.  Videre ønsker Strandaskolen at elevene skal oppleve at det er gøy å gå på skolen og gøy å lære. Læring skjer når barn får være med i aktiviteter hvor de er aktive og engasjerte, hvor de opplever mestring og er i samspill med andre barn og voksne. I omleggingen av undervisningen på første trinn har Strandaskolen i større grad gått tilbake til hvordan skoledagen ble organisering for 6-åringene i 1997. Omleggingen henger også godt sammen med fagfornyelsen (LK20) der det i overordnet del står følgende:

Fjelltun skole markerte at det er 30 år siden OL på Lillehammer og arrangerte sin egen lille olympiade, Fjelliaden 2024.

For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.

En viktig forutsetning for å få til endringer i undervisningen på denne måten er at skolene har foreldrene med på laget. FAU og SMU ved de enkelte skolene har hele tiden vært svært positive til omleggingen og utrykt klare ønsker om at endringene også skal synes høyere opp i klassetrinnene.  I evalueringene ved skolene kommer det fram at lekbasert læring så langt har vært vellykket. Skolene melder om gode tilbakemeldinger fra både elever, foreldre og PPT. 

I forkant av innføringen av lekbasert læring hentet Strandaskolen inspirasjon fra Mosby oppvekstsenter. Nå er det Strandaskolen som blir kontaktet av andre kommuner som ønsker å hente inspirasjon og lære mer fra våre barneskoler.  

Trygg av natur

I forlengelsen av satsingen på lekbasert læring har Fjelltun skole inngått et samarbeid med Trygg av natur.  Trygg av natur jobber med livsmestring og folkehelse gjennom aktivitet for barn og unge og utdanning for voksne rettet mot skole. 

Lærere på kurs i regi av Trygg av natur.

Visjonen til Trygg av natur er at alle barn og unge skal våkne om morgenen og tenke “Dette får jeg til”. Det jobbes etter en spesifikk mestrings- og veiledningsmetodikk som fokuserer på felleskapet preget av likeverd, der handlinger og valg ikke baserer seg på regler, men på vurdering av hensyn.  Metodikken deres bygger på at barn som opplever å få handlingsrom og medbestemmelse, samtidig som de føler på tillit og tilhørighet, vil oppleve å mestre mer selv. Trygg av natur tilbyr videreutdanning til ansatte i oppvekstsektoren.  Fjelltun skole har skoleåret 2023-24 kompetansehevet flere av sine lærere i undervisningsoppleggene til Trygg av natur og har planer om å kompetanseheve flere lærere også skoleåret 2024-25. 

Fjelltun skole erfarer allerede at undervisningsopplegget til Trygg av natur fungerer. Opplegget hjelper skolen å tenke nytt og å ha mer fokus på elevengasjement og elevmedvirkning.  Skolen trekker i denne sammenhengen spesielt fram metodikken som legger vekt på å ta med elevene på råd. Et eksempel på hvordan få til dette i skolehverdagen er at læreren ser på kompetansemålene i læreplanen sammen med elevene og deretter ber elevene snakke sammen om hva det er de mener klassen kan av de nevnte kompetansemålene, og hvilke mål de mener de må jobbe mer med. Deretter bes elevene om å drøfte hvilket kompetansemål de vil starte med først og hvordan de ønsker å vise til læreren at de har oppnådd kompetansemålet. Gjennom satsingen på Trygg av natur har det blitt enda tydeligere for Fjelltun skole hvor viktig det er å få elevstemmen fram og at elevene ikke bare blir hørt, men at de faktisk opplever at skolen hører på dem. 

Veien videre for Strandaskolen - Fortsatt fokus på elevengasjement og trivsel

Oppsummert når det gjelder læringsmiljø viser tallene at Strandaskolen skårer jevnt over godt, men vi har satt oss høye mål og dermed skåres det lavere enn ønsket på flere områder. Samtidig viser elevundersøkelsen at det store flertallet av elever trives og har det bra på skolen. Utviklingen knyttet til skoletrivsel har tatt og tar Strandaskolen på alvor og dette vises blant annet i omleggingen av undervisningen på de lavere trinnene til mer lekbasert læring samtidig som det er inngått et systematisk samarbeid med Ungt Entreprenørskap Rogaland. Disse tiltakene blir viktige også i årene fremover for å sikre elevengasjement og høy trivsel. Det er også verdt å nevne her at ungdomsskolene skal i gang med tiltaket Robust ungdom skoleåret 2024-25, dette med bakgrunn i å sikre økt trivsel blant elevene. 

Mobbing på skolen

Videre viser kunnskapsoppsummeringen at mobbing også har en sammenheng med skolerelaterte konsekvenser som økt skolefravær og dårlige skoleprestasjoner. 

Forskning viser også at barn som blir betegnet som «mobbere», står i stor fare for å utvikle de samme helseplagene. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for å kunne skape et godt miljø er planmessig forebyggende arbeid. 

I Elevundersøkelsen viser indikatoren «Mobbing på skolen (prosent)» andelen elever som opplever å bli mobbet på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ingenting om hvor ofte eleven opplever å bli mobbet. 

På landbasis viste tallene i fjor for første gang på flere år en tydelig økning i andel elever som svarer at de opplever mobbing på skolen. Dette var etter flere år med nedgang for 10.trinn og relativt stabil andel for 7.trinn. I år viser de nasjonale tallene en enda mer markant økning.  For 7. trinn øker andelen med nesten tre prosentpoeng, for 10. trinn med over tre prosentpoeng. Elevundersøkelsen har tidligere ikke hatt en så stor økning i andelen elever som opplever mobbing fra et år til et annet, siden mobbespørsmålene ble endret i 2016 (Mobbing og trivsel | udir.no). Under følger resultatene for Strandaskolen 2023-24: 

Tallene fra Strandaskolen viser at mobbing på 7.trinn er nokså likt som for landsgjennomsnittet som ligger på 12,8%. Det har vært en negativ utvikling i mobbetallene de siste 3 årene i Strandaskolen slik som i resten av landet:

Det er videre mindre mobbing på ungdomstrinnet i Strandaskolen sammenlignet med landet. Nasjonale tall på mobbing for 10.trinn skoleåret 2023-24 er 10,9%, mens samme tall for Strandaskolen er som diagrammet viser 8,7%.

Vi vet også at mobbetallene varierer etter årskull for Strandaskolen. 

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø i følge opplæringsloven. For å sikre elevene denne retten har skolen en aktivitetsplikt. Skolens aktivitetsplikt er igjen delt inn i fem delplikter. Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med (1), gripe inn (2) og varsle (3) hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har videre plikt til å undersøke (4) og sette inn egnede tiltak (5). Dette regelverket er også videreført i ny opplæringslov som er gjeldende fra august i år. 

Skolen skal utarbeide en skriftlig aktivitetsplan når det settes inn tiltak i en sak. Dersom eleven eller foresatte ikke er fornøyd med hvordan skolen følger opp saken kan de melde fra til Statsforvalteren. Hensikten med å få muligheten til å melde saken til Statsforvalteren er å sikre elever og foresatte muligheten til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen. Statsforvalteren fatter vedtak om at skolen enten har fulgt aktivitetsplikten eller ikke gjort det de skal.

Skoleeier har fulgt opp antall aktivitetsplaner i Strandaskolen og antall elever som melder videre til Statsforvalteren siden lovendringen trådte i kraft i 2017. Fra 2017 og frem til i dag er det meldt inn totalt 13 saker fra Strandaskolen til Statsforvalteren i Rogaland. Strandaskolen har i samme periode laget 328 aktivitetsplaner. 23 av disse aktivitetsplanene er nye av skoleåret 2023-24. 

Tiltak mot mobbing

Strandaskolen som helhet ser med bekymring på de økende mobbetallene. Økningen i mobbing ser ut til å være en nasjonal utvikling og kan skyldes ulike faktorer og kommer fram både i nasjonale tall fra elevundersøkelsen og fra  Ungdata-undersøkelsen (ODA Open Digital Archive: Ungdata 2024. Nasjonale resultater (oslomet.no). Når det spekuleres i årsaker til økningen i mobbetallene trekkes det gjerne frem økende press på dagens ungdommer i form av å være populær blant jevnaldrende, ha utfordringer hjemme i tillegg til utfordringene som sosiale medier bringer med seg (Nye tall fra Ungdata: Mobbing og vold øker (vg.no) lest 13.8.24).  

Karneval på Nordre Strand oppvekstsenter.

NTNU samfunnsforskning har analysert spørsmålene om mobbing i årets elevundersøkelse. Analysen viser blant annet at totalt 10% opplever å bli utsatt for mobbing, at alle former for mobbing øker og at skolens tiltak ofte ikke hjelper (Mobbetallene fortsetter å øke | udir.no). Det at skolens tiltak ofte ikke hjelper er spesielt urovekkende. 36,3% av de som er utsatt for mobbing på landsbasis svarte at ingen voksne på skolen visste om det. 17% svarte at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe. 19,2% svarte at skolen gjorde noe, men at det ikke hjalp, mens 20,7% oppga at skolen gjorde noe, som hjalp litt. Kun 6,6% av elevene svarte at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen. 

Strandaskolens syn er at å gjøre noe med denne utviklingen vil kreve en helhetlig tilnærming og samarbeid på tvers av skole, hjem og andre forebyggende hjelpetjenester. Vi må være bevisst beskyttelses og risikofaktorer knyttet til mobbing og dens konsekvenser og evaluere tiltakene som settes inn og jobbe enda mer forebyggende. Det blir også viktig å få fram elevenes stemme og innspill til hvordan snu trenden. 

Alle skolene ser alvorlig på utviklingen og rapporterer til skoleeier at det settes inn konkrete tiltak. Fjelltun skole skriver i sin årsmelding at det er en for stor andel elever som melder fra om mobbing i elevundersøkelsen. Tematikken er tatt opp i elevrådet. Engasjerte elevrådsrepresentanter har publisert leserinnlegg der de henstiller til de voksne om å sette tydelige grenser for barna sine, samt å være gode rollemodeller. Elevrådsleder har sammen med rektor deltatt i Levekårsutvalget for å presentere skolens mobbetall og hvilke tiltak som iverksettes. Elevene ved Fjelltun melder om høy trivsel, noe som står i kontrast til høye mobbetall. Tau ungdomsskole på sin side valgte å gjennomføre en egen tilleggsundersøkelse for 2 av trinnene for å få mer informasjon om hva som ligger bak de høye mobbetallene. Gjennom denne undersøkelsene fikk skolen en mulighet til å fange opp enkeltelever som rapporterte om mobbing og satt inn direkte tiltak slik som f.eks. samtale med sosiallærer, rektor eller kontaktlærer. Når det gjelder den systematiske jobbingen med skole og læringsmiljø på Tau ungdomsskole er ressursgruppa viktig. Ressursgruppa består av sosialrådgiver, spesial pedagogisk koordinator, avdelingsleder og rektor og møtes hver uke. Her blir aktive aktivitetsplaner og skolenærværsplaner gjennomgått, i tillegg til annet som er aktuelt i læringsmiljøet til elevene. Tau skole melder om en tilsvarende oppfølging som Tau ungdomsskole i sin årsrapport: 

Elever fra Tau skole som markerer gledingsuka.

På 6. og 7.trinn valgte vi å gjennomføre enkle, anonyme tilleggsundersøkelser ledet av oss i ledelsen for å følge opp resultatene. Her fikk vi spisset informasjonen enda mer ved å skille mellom klassene. Noe som gjorde at det var lettere for kontaktlærer å være ekstra observant innad i egen klasse. Her fikk vi heldigvis fanget opp noen av de, og iverksatt aktivitetsplan og tiltak.

Den tidligere nevnte kunnskapsoppsummeringen har sett på hvilke tiltak som kan hjelpe mot konsekvenser av mobbing og gir anbefalinger til skolene. Det som trekkes fram er viktigheten av at innsastsen mot mobbing er systematisk og rettet både mot skolemiljøet som helhet og de enkelte barn som opplever mobbing. Det pekes på at det er nødvendig med tett samarbeid mellom skole, PPT, helsetjenestene og familie. Sentrene som står bak kunnskapsoppsummeringen mener det er viktig at skolen:

• griper inn så tidlig som mulig ved mistanke om mobbing
• er oppmerksom på at noen barn både mobber og blir mobbet 
• er oppmerksom på at barn reagerer på mobbing på svært ulike måter 
• følger opp de som blir utsatt for mobbing etter at mobbingen er avsluttet, for å unngå at eventuelle psykiske problemer forverres 
• er spesielt oppmerksom på elever som er ensomme og har få venner 
• gir støtte til de som blir utsatt for mobbing slik at selvtilliten økes og de får hjelp til selvhevdelse 
• har tilstrekkelig tilgang til helsepersonell – helsesøster, skolelege og skolepsykolog 
   

Måten skolene organiserer og gjennomfører denne anbefalte systematiske innsatsen mot mobbing på, kommer fram i den enkelte skoles plan for et trygt og godt skolemiljø.  For mer informasjon om disse planene se skolenes hjemmesider. 

Når det gjelder elever som har opplevd mobbing mener sentrene i den nevnte kunnskapsoppsummeringen at det er viktig at skolen gjør følgende for å hjelpe elevene med å opprettholde sine skolefaglige prestasjoner:

• sikrer at elevene er sosialt inkludert og trygge på skolen
• følger opp fravær
• fremmer læringsstrategier som kan motvirke eventuelle konsentrasjonsvansker

Kristian Øen foreleser for hele Strandaskolen

Det motsatte av mobbing er inkludering. Dette er som nevnt et av utviklingsområdene i Utviklingsplan for Strandaskolen 2021-2025 og er en viktig satsing for hele Strandaskolen. Det handler om å jobbe for et skolemiljø som inkluderer alle og derfor bidrar til å forebygge mobbing. Inkludering har vært tema de to siste årene på felles planleggingsdag for hele Strandaskolen. I januar 2023 hadde Strandaskolen besøk av Inger Bergkastet som snakket om trygt og godt skolemiljø, inkludering faglig og sosialt. Bergkastet er en anerkjent veileder, kursleder og foredragsholder med bakgrunn som lærer og sosiallærer. Skolene gir tilbakemelding om at de har hatt stor nytte av Bergkastet sitt engasjerende foredrag og ledelsen ser at de ansatte praktiserer mye av det som ble fremholdt som kloke strategier for voksne i samspill med barn.  I januar 2024 hadde Strandaskolen ny felles planleggingsdag. Denne gangen med Kristian Øen som holdt foredrag om inkludering i møte med utfordrende atferd. Kristian Øen er lærer og spesialpedagog med doktorgrad i pedagogikk. 

De enkelte skolene jobber også med inkludering på ulike måter innad på egen skole. Gamle Resahaugen skole deltok sammen med barnehagene i Strand i Utdanningsdirektoratets satsing på Inkluderende barnehage- og skolemiljø i 2022. Denne satsingen har nye sammenslåtte Fjelltun skole tatt opp igjen i fellesskap og satsingen gir de ansatte økt kunnskap om blant annet kommunikasjon og relasjon, klasseledelse, vennskap, inkludering og mobbing. Skolen melder om at utviklingsarbeidet dette og foregående skoleår har hatt fokus på nettopp inkludering i undervisningen. “Vi har hatt hovedfokus på å knytte inkludering opp mot fellesskapende didaktikk for å skape både faglig inkludering og samtidig ha fokus på å styrke relasjonene i klasserommet og på den måten styrke sosial inkludering". Denne satsingen er også en viktig bakgrunn for at skolen startet opp med mer lekbasert læring. 

Elever fra Tau ungdomsskole på besøk på Utøya i som del av skolens Dembra-satsing.

Tau ungdomsskole har satset på å bli en Dembra-skole og ble sertifisert som Dembraskole skoleåret 2022-2023. Kjernen i Dembra er å forebygge utenforskap og udemokratiske holdninger gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper. Målet for det konkrete arbeidet ved Tau ungdomsskole er at alle elevene skal være inkludert i læringsfellesskapet. 

På Nordre Strand satser de på å fremme inkludering gjennom blant annet gode planer og rutiner, faste fellessamlinger, satsing på å bli en Gledingskole, uteskole og fadderodning for å nevne noen av tiltakene. 

Tau skole på sin side har skoleåret 2023-2024 vært opptatt av å knytte de to utviklingsområdene til Strandaskolen sammen, språk og inkludering. Skolen har brukt de ulike kartleggingene som elevundersøkelse og nasjonale prøver sammen med relasjonskartlegging på alle trinn og analysert egen praksis med utgangspunkt i disse. Målet er å få til et inkluderende læringsmiljø og motiverende undervisning - hvor elevene opplever mestring, samt en praktisk, variert og relevant undervisning. 

Til sist har vi Jørpeland ungdomsskole som også dette skoleåret har jobbet videre med satsingen på psykisk helse i skolen.  Gjennom dette prosjektet har de ansatte på skolen fått økt kunnskap om psykisk uhelse og utenforskap, inkluderende læringsmiljø og tilrettelegging og oppfølging av elever. Skolens ansatte har gjennomført kurs i psykisk helse i skolen og kurs i vold og trusler. I tillegg har 3 av miljøpersonalet fått utdannet seg i RePulse (en metode rettet mot å hjelpe barn og ungdommer med å håndtere tanker, følelser og atferd på en god måte) og to andre ansatte har gjennomført en modul i psykisk helsepedagogikk. 

I fjorårets kvalitetsmelding skrev skoleeier at dersom den negative utviklingen knyttet til mobbing fortsetter må Strandaskolen sette inn nye konkrete tiltak. Eksemplene som vi viser til tidligere når det gjelder hvordan skolene jobber konkret med å følge opp mobbetallene viser at Strandaskolen jobber systematisk med mobbing, både gjennom planene for et trygt og godt skolemiljø, gjennom å jobbe tverrfaglig på egen skole i ulike former for ressursteam og ved å systematisk drøfte tall og tiltak med elever, lærere og foresatte gjennom elevråd, FAU og SMU. 

Det er viktig at skolene får anledning til å fortsette det gode systematiske arbeidet som er satt i gang når det gjelder å forebygge mobbing og sikre alle elever et trygt og godt læringsmiljø. Samtidig kreves det kanskje også noen nye tiltak. I årets kvalitetsmelding foreslås det derfor følgende tiltak som alle skolene skal gjennomføre som en konsekvens av den økende mobbingen:

• Fortsette satsingen på inkludering som det motsatte av mobbing
• Fortsette det systematiske arbeidet gjennom planene for trygt og godt skolemiljø med tilhørende tiltak og gjennom arbeidet i elevrådene, FAU/KFU og SMU. 
• Ha et ekstra fokus på elevmedvirkning når det gjelder tiltak for å forebygge og motvirke mobbing det kommende skoleåret: elevene skal selv få i oppgave å komme med tiltak de tenker kan hjelpe, både knyttet til hvordan øke trivselen og til å redusere mobbing. Skolene skal rapportere på dette til skoleeier i årsrapporten for neste skoleår som igjen rapporterer til kommunestyret i neste års kvalitetsmelding.