1454 barn og unge fra 5. trinn til og med andre året på videregående skole i Strand kommune, har svart på undersøkelsen som er gjennomført på skolen. Elevene har svart på spørsmål knyttet til deres liv, fritid, skole og helse.
– Flere av resultatene fra årets ungdataundersøkelser tyder på at de fleste barn og unge har det veldig bra. Det er gledelig å se at de aller fleste både er fornøyd med livet sitt, foreldrene, vennene og rapporterer at de trives på skolen, sier rådgiver opplæring og levekår Heidi Heimlund-Lahn.
Samtidig ser vi en svak nedgang i ungdommer som rapporterer å ha høy grad av psykiske plager. Hun legger til at det likevel er viktig å huske på at det fortsatt er barn og ungdom som oppgir å ha det vanskelig på ulike områder av livet.
Ungdata
Hvert år blir skoleelever over hele landet i alderen 10-19 år invitert til å være med i spørreundersøkelsen Ungdata. Undersøkelsen er frivillig og handler om hvordan barn og unge har det på ulike områder, og hva de driver med på fritiden.
Janne Årstad og Karen Asheim rådgivere ved Korus Stavanger presenterer årets undersøkelse. Her illustrert med Karen Asheim.I Rogaland gjennomføres undersøkelsen hvert 3. år. Ungdata er et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunens arbeid med barn og unge. I tillegg brukes resultatene til politikkutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt. – Vi skal følge opp resultatene videre i samarbeid med ungdommene selv, sier Heimlund-Lahn. Undersøkelsen ble presentert onsdag 28.mai for blant annet kommunens ansatte og ungdomsråd.
– Ungdataundersøkelsen gir oss innsikt i hvordan ungdommene i befolkningen har det. Den er særlig nyttig for å forstå hovedtrekk, endringer og trender over tid, sier Janne Årstad rådgiver ved Korus Stavanger. - Funnene bør brukes som grunnlag for videre strategisk og forebyggende arbeid i kommunen, fortsetter hun.
Heimlund-Lahn sier at kommunen setter stor pris på at så mange barn og ungdom har tatt seg tid til å svare på undersøkelsen. Hun vil også rette en stor takk til alle som har bistått i gjennomføringen av undersøkelsen ute på skolene.
Kort oppsummert – hvordan har barn og ungdom det?
Resultatene viser at de aller fleste barn og unge i Strand har det bra. 94 prosent av elevene på mellomtrinnet syns livet er bra, resultatene for ungdomsskole og videregående skole er henholdsvis 91 og 93 prosent.
En tilsvarende høy andel er fornøyd med foreldrene, trives på skolen og har venner de kan være fortrolige med.
Mange er med på faste fritidsaktiviteter.
Høyest andel er det på mellomtrinnet der 80 prosent deltar, på ungdomsskole og videregående skole er andelen henholdsvis 58 og 42 prosent. Tallet ligger omtrent på det samme som undersøkelsen gjennomført i 2019 og 2022 og på landsgjennomsnittet for årets undersøkelse.
Skole
De fleste elevene trives på skolen i Strand. Hele 89 prosent av barneskoleelevene og 81 prosent av ungdomsskoleelevene svarer at de trives på skolen. Likevel har ikke alle like gode erfaringer med å være elev. 85 prosent av ungdomsskoleelevene sier at de kjeder seg på skolen og 33 prosent av ungdomsskoleelevene at de ofte gruer seg til å gå på skolen. Disse andelene har økt siden 2019.
– Dette er tilbakemeldinger som skolene må arbeide med, i nært samarbeid med elevene. Det er en klar målsetting for Strandaskolen at vi skal ha motiverte og aktive elever som får utfolde seg faglig og sosialt i et inkluderende fellesskap, og våre ansatte i skolene arbeider hver dag for å nå disse målene, sier kommunalsjef for opplæring Guro Harboe Ur.
Så påpeker da også Korus, i sin presentasjon, at det ikke er unaturlig at ungdommer kjeder seg på skolen, og at de kan grue seg før en presentasjon for klassen eller en planlagt prøve. Men dette er ikke en hvilepute for oss i arbeidet vårt for en god skole for alle, fortsetter hun.
Psykisk helse og mobbing
Psykisk helse blant ungdom har over tid vært et område som det er rettet stor oppmerksomhet mot. I undersøkelsen svarer 13 prosent av elevene på ungdomstrinnet at de har hatt mange psykiske plager sist uke. Det er en liten nedgang på 2 prosent fra forrige undersøkelse. Samme tall for henholdsvis Vg1 og Vg2 elever er 14 og 12 prosent. På spørsmål om framtiden svarer 72 prosent av ungdomsskoleelevene og 74 prosent av videregåendeelever at de tror de vil få et godt og lykkelig liv.
Omtrent 9 prosent av ungdomsskoleelevene og 13 prosent av elevene på mellomtrinnet oppgir at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge minst hver 14. dag. Disse tallene synker med alder. 8 prosent av elevene på Vg1 svarer at de er utsatt for dette, mens samme tall for Vg2 elever er 3 prosent.
Sammenlignet med forrige undersøkelse fra 2022 har andelen for ungdomsskoleelever økt med 2 %, mens tallet er omtrent det samme for barneskoleelevene. Det er også en økning på 5 prosent for Vg1 elevene, mens det er en nedgang for Vg2 elevene. Tallene for både barneskole, ungdomsskole og videregående skole er på nivå med resten av landet. - Jeg opplever at skolene arbeider systematisk for at alle våre elever skal ha et trygt og godt skolemiljø, men undersøkelser viser at vi likevel ikke klarer å gjøre skolen trygg for alle.
Denne undersøkelsen bekrefter at det i barne- og ungdomsmiljøene foregår plaging, trusler og utfrysing av andre unge. Vår oppgave i skolene er å hjelpe våre elever til å mestre livene sine, og dette arbeidet gjør vi i nært samarbeid med hjemmene og andre hjelpeinstanser. Jeg har også stor tro på det gode arbeidet som foregår i frivillig sektor i Strand hvor mange voksne, på frivillig basis, bidrar til at barna våre har trygge rammer å utfolde seg i et mangfold av fritidsaktiviteter, kommenterer kommunalsjef for opplæring Guro Harboe Ur.
Skjermtid
Mange barn og unge bruker flere timer av fritiden sin på skjermaktiviteter. 43 prosent av barneskoleelever og 64 prosent av ungdomsskoleelever svarer at de bruker tre timer eller mer foran en skjerm daglig, etter skoletid. Det er imidlertid en nedgang på 7 prosent fra 2022 til 2025 for ungdomstrinnet. Barnetrinnet ligger nokså likt med forrige undersøkelse.
– I ungdataundersøkelsen har vi sett en økning i ungdommers selvrapporterte skjermbruk fra 2014 til 2021, sier Karen Asheim. Etter det ser vi en utflatning i tid brukt på skjerm, og vi spør oss nå om dette kan tyde på at utviklingen har nådd et metningspunkt. Det blir spennende å følge med videre i neste ungdataundersøkelse i 2028, fortsetter hun.
Røyk, snus og rusmidler
Det er få som svarer at de røyker eller snuser daglig, men andelen ungdomsskoleelever som bruker e-sigaretter/vaper daglig eller ukentlig har økt fra 2 prosent i 2022 til 7 prosent i 2025.
Andelen som svarer at de har vært beruset siste året ligger omtrent på landsgjennomsnittet. 14 prosent av ungdomsskoleelevene svarer at de har vært beruset siste året, mens 60 prosent av elevene på videregående svarer det samme.
Det er en økning fra 2022 i andel som svarer at de har brukt hasj eller marihuana fra 4 prosent av ungdomsskoleelevene i 2022 til 7 prosent i 2025. Det er også en økning i andel som svarer at de er tilbudt hasj eller marihuana både blant ungdomsskoleelever og videregåendeskoleelever. For både bruk og tilbud ligger ungdomsskoleelevene et par prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Samtidig mener 88 prosent av ungdomsskoleelevene at det er farlig å røyke hasj eller marihuana.
– Dette er et av områdene som jeg tenker at det blir viktig for kommunen og våre samarbeidspartnere å følge med på videre, avslutter rådgiver opplæring og levekår Heidi Heimlund-Lahn.
Rapportene