Oppvekstplan i Strand 2018-2030

Innledning

Den unge befolkningen i Strand er en av de viktigste folkehelseressursene for kommunen. Ved at barn og unge i dag sikres gode og trygge oppvekst- og levekår vil de ha bedre forutsetninger for å  lykkes med sin oppvekst og oppnå en god helse gjennom hele livsløpet. 

Sektorplan for oppvekst for Strand kommune er forankret i kommunens planstrategi 2016-2020. Formålet er en helhetlig plan for barn og unges oppvekst i kommunen hvor målgruppen er fra før fødsel til fylte 18 år. Planen er ikke altomfattende for barn og unges oppvekst i Strand, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene fremover. 

Strand kommune er en Sjumilssteg-kommune og oppvekstplanen er bygget på denne modellen. Det gir rammene for hvilke områder planen har fokus på.

Oppvekstplanens tittel «Trivsel i fokus» er definert av ungdomsrådet sammen med arbeidsgruppen og bidrar til å forsterke kommunens visjon «Sammen om trivsel».

Sjumilssteget - for en god oppvekst

Sjumilssteget – for barn og unges beste - er barnekonvensjonen i praksis. Modellen er basert på syv 
artikler i barnekonvensjonen som skal ha spesielt fokus og som gir grunnlaget for de syv stegene i 
modellen:

• Medbestemmelse
• God omsorg
• Særskilt vern og støtte
• Vern mot overgrep
• Fullverdig liv
• God helse
• God utdanning
   

Fra 2003 gjelder barnekonvensjonen som norsk lov og er dermed like forpliktende for alle kommuner som de mange særlover tjenestene i dag legger til grunn for sitt arbeid. 

Barnets beste

Et av grunnprinsippene i barnekonvensjonen er at barn har rett til å få hans eller hennes beste  interesser vurdert og tatt hensyn til ved alle handlinger eller beslutninger som angår ham eller henne, både i offentlig og privat sfære. 

Helhetlig innsats for barn og unge

Formålet med Sjumilssteget er at kommunene i Norge skal bruke barnekonvensjonen i det daglige  arbeidet, når de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge. I tillegg er målet at barn  og unge sine oppvekstbehov settes på den politiske dagsorden og at det blir økt fokus på helhetlig  innsats for barn og unge. Barnekonvensjonen skaper det nødvendige menneskerettslige grunnlag for  tverretatlig ansvar for barna i kommunen.

Statlige og regionale føringer

Flere av områdene som oppvekstplanen omhandler er regulert gjennom lovverk, planverk eller annet 
rammeverk og veiledninger. 
Statlige føringer, inkludert lover

• Nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging 2015-2019
• Barnekonvensjonen
• Opplæringsloven med forskrifter 
• Plan og bygningsloven 
• Lov om barnehager med forskrifter 
• Annet rammeverk for skoler og barnehager 
• Folkehelseloven 
• Kulturloven
• Lov om barneverntjenester 
• Lov om kommunale helse og omsorgstjenester
• Faglige retningslinjer for helsestasjon og skolehelsestasjon
• Lov om sosiale tjenester i NAV 
• Stortingsmeldinger og NOUer

Regionale føringer 

• Regional planstrategi 
• Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013-2017
• Regionalplan for samordna arealbruk og transport i ryfylke 2017-2030
• Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning 2017-2024

Kommunale føringer

Kommuneplanen, tema- og reguleringsplaner berører også forhold som påvirker og er viktige for barn og unges oppvekst i Strand. Mens kommuneplanen og strategiplan for folkehelsearbeidet gir viktige føringer for arbeidet, vil tema- og reguleringsplaner fungere som en konkretisering av oppvekstplanens mål og strategier. Sektorplan for oppvekst må også ha et samspill med sektorplan  for helse og omsorg som er under utarbeidelse. Begge sektorplanene kan gi viktige føringer for hverandre.

Viktige tema- og reguleringsplaner for oppvekstplanen

Temaplaner

• Plan for kultur, idrett og friluftsliv 2016-2026
• Plan mot barnefattigdom 2016-2020
• Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2017-2021
• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2013-2018 (revisjon 2018)
• Utviklingsplan for Strandaskolen 2016-2020
• Skolebruksplan 2014-2030
• Strategi for barnehagedekning 2013-2020
• Plan for grønn mobilitet og trafikksikkerhet (under utarbeidelse)
   

Reguleringsplaner 

• Reguleringsplan for Jørpeland sentrum inkludert helhetlig landskapsplan
• Reguleringsplan for Tau sentrum
• Reguleringsplan for skoleområdet på Jørpeland
• Reguleringsplan for Jørpelandsvassdraget

Visjon

Kommunens visjon «Sammen om trivsel» er også en viktig føring for oppvekstplanen.
Med visjonen menes: «Strandasamfunnet skal være et levende lokalmiljø som preges av trygghet i hverdagen, optimisme, romslighet og respekt for ulike kulturverdier, holdninger og behov. Strand kommune skal kjennes som den gode bostedskommunen med gode oppvekstsvilkår for barn og unge, tilgang til grønne omgivelser, høy livskvalitet for alle prioriteres. Kultur- og fritidstilbudene skal være varierte og tilbys både innbyggere og andre som besøker oss.» (Kommuneplan Strand kommune 2012-
2022)
Visjonen er videre definert å bety; Vi er sammen om 

• å levere tjenester med kvalitet
• å sette innbyggerne og brukerne i sentrum
• å være kompetente og i utvikling
• å ta ansvar for raus og åpen kommunikasjon
• et trygt og involverende arbeidsmiljø
   

Førende i arbeidet vil være hvordan kommuneorganisasjonen sammen kan skape trivsel og gjøre det 
beste for barn og unge i Strand, men også hvordan kommunen sammen med private, frivillige og 
næringsliv kan skape trivsel for målgruppen.

Planens oppbygging

For hvert steg i Sjumilssteget er det innledningsvis i kapittelet omtalt sentrale elementer fra barnekonvensjonen og www.sjumilssteget.no. Et eget delkapittel pr steg er avsatt til hva barn og unge i Strand sier. Her er elementer fra medvirkningsprosessen tatt inn. Dette utsnittet er presentert for Ungdomsrådet som kjenner seg igjen i beskrivelsen. For hver steg blir det også omtalt hvordan Strand kommune jobber med steget. Planen definerer ett mål pr steg. Til sammen utgjør disse kommunens mål for en god oppvekst. Det er i tillegg identifisert hvilke strategier kommunen skal bruke for å nå målene i planen.

Arbeids- og styringsgruppe

Utarbeidelse av oppvekstplanen er organisert med en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av:

• oppvekstkoordinator
• skolefaglig rådgiver
• barnehagekonsulent
• virksomhetsleder NAV Strand
• virksomhetsleder familiens hus
• kommunepsykolog
• kommunalsjef oppvekst og levekår
• kulturleder
• fagansvarlig park og grønt
• virksomhetsleder plan og forvaltning
• folkehelsekoordinator/plan- og utredningsleder

Den tverssektorielle organiseringen bidrar til større forankring av planen i hele kommuneorganisasjonen og ikke kun i oppvekst- og levekårsektoren. I forkant av at planen er sendt på høring har denne vært på intern høring i virksomhetene i oppvekst- og levekårssektoren, inkludert helse- og omsorgsektoren og teknisk sektor. Formålet er forankring av planen i kommuneorganisasjonen og hva oppvekstplanen betyr for hver virksomhet/sektors videre arbeid.  Sektorledermøte for oppvekst og levekår har vært styringsgruppe for planen.

Medvirkning

Barn og unge i Strand har blitt involvert i utarbeidelse av oppvekstplanen på ulike måter.

Undersøkelse

I begynnelsen av planarbeidet ønsket arbeidsgruppen svar på tre spørsmål 

• Hva er en god oppvekst?
• Hvordan vil vi ha det?
• Hva kan vi gjøre selv for å få det bedre?
   

Denne prosessen involverte barn fra barnehagene i kommunen (førskolebarn), elever fra skolen (elevråd), ungdomsråd, barn som bor i fosterhjem og unge voksne (brukere ved NAV). Alle be bedt om å diskutere og besvare de tre ovennevnte spørsmålene fra sitt ståsted. 

I tillegg har de samme spørsmålene vært gjenstand for en åpen innbyggerundersøkelse i Strand via 
kommunens hjemmeside og sosiale medier, hvor alle uavhengig av alder har hatt mulighet til å 
besvare undersøkelsen elektronisk. Her mottok kommunen 11 innspill. Respondentene var 
hovedsakelig kvinner i alderen 20-66 år. 

Resultatet av denne prosessen er innbakt i planen. Sitat fra barn og unge er uthevet i grå dialogboks
gjennom dokumentet. Det er også utarbeidet en ordsky for hvert av spørsmålene for å synliggjøre 
viktige elementer i tilbakemeldingene. Under hvert steg/kapittel er det lagt inn et eget delkapittel 
om hva barn og unge i Strand sier. 

Ungdomsrådet

I tillegg til undersøkelsen nevnt ovenfor har arbeidsgruppen involvert ungdomsrådet i kommunen underveis i planarbeidet. Representantene i ungdomsrådet sitter for 2 år om gangen og blir valgt blant elevrådsrepresentantene på kommunens ungdomsskoler og Strand videregående skole. 
I planperioden har Ungdomsrådet bestått av 

• Ida Tomine Bø, leder (Jørpeland ungdomsskole)
• Kadir Hassan Abanasha (Jørpeland ungdomsskole)
• Selma Sørhaug (Tau ungdomsskole)
• Amilla Agovic (Tau ungdomsskolen)
• Ida A Ødegård (Strand videregående skole)
• Anne Langeland Bratthammer (Strand videregående skole)

Ungdomsrådet består av 6 ungdommer med sterke meninger og ulik bakgrunn. 
Som et ledd i prosessen har ungdomsrådet sammen med representanter fra arbeidsgruppen og 
styringsgruppen deltatt på barne- og ungdomskonferansen i Bodø. Her har ungdomsrådet fått 
inspirasjon til hvordan andre ungdomsråd arbeider og fungerer, samt knytte kontakt med andre 
engasjerte ungdom. 

Ungdomsrådet har kommet med sine innspill på hva som skal til for å nå målene i planen. Dette er 
hensyntatt i teksten og strategiene kommunen skal jobbe med under hvert steg, men er på et overordnet nivå. Konkrete forslag til tiltak fra ungdomsrådet blir tatt med i respektiv virksomhet i oppfølging og iverksettelse av oppvekstplanen.
I tillegg har ungdomsrådet sammen med arbeidsgruppen utarbeidet tittel på planen.

Levekårsutvalget

Levekårsutvalget har blitt involvert i planarbeidet via en politisk workshop i sluttfasen av planen. Innspill fra denne prosessen er innarbeidet i planen.

Høring av planen

Planutkastet har vært på høring hos

• Samarbeidsutvalg i barnehagene
• Foreldrearbeidsutvalg/Samarbeidsutvalg på skolene
• Elevrådet på barne- og ungdomsskolene i Strand, samt Strand videregående skole
• Lag og foreninger i kommunen
• Ungdomsrådet
• Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne
• Eldrerådet