Fall er ikke en naturlig del av det å bli eldre. Mange fall kan forebygges med trening, gode vaner og enkle tiltak hjemme.
Sist endret 07.09.2026 14.59
Ti råd som kan redusere risikoen for fall
Råd fra Helsedirektoratet
- Tren styrke og balanse
Vær i regelmessig aktivitet, og tren styrke og balanse minst to–tre ganger i uken. Velg aktiviteter og øvelser som passer for deg.
- Gå gjennom medisinene dine
Noen medisiner kan gjøre deg svimmel eller ustø. Snakk med fastlegen eller apoteket dersom du er bekymret. Ikke slutt med medisiner uten å snakke med legen først.
- Spis og drikk godt
Et variert kosthold med nok energi og proteiner bidrar til å opprettholde muskelstyrken. Pass også på å drikke nok. Snakk med fastlegen dersom du er bekymret for kostholdet ditt eller mangel på vitamin D.
- Vær forsiktig med rusmidler
Alkohol kan påvirke balansen og reaksjonsevnen. Risikoen kan øke dersom alkohol kombineres med enkelte medisiner.
- Sjekk syn og hørsel
Nedsatt syn og hørsel kan øke risikoen for å falle. Kontroller synet og hørselen regelmessig, og bruk briller og høreapparat riktig.
- Bruk gode sko
Velg sko som sitter godt på foten og har sklisikre såler. Unngå løse tøfler, glatte sokker og sko som gir dårlig støtte.
- Vær forberedt på glatt føre.
Bruk brodder eller piggsko når det er glatt. Ha gjerne strøsand lett tilgjengelig ved inngangen.
- Snakk med fastlegen om beinskjørhet
Har du falt tidligere, brukket et bein eller er bekymret for beinskjørhet? Ta det opp med fastlegen.
- Bruk ganghjelpemidler riktig
En stokk, rullator eller krykker kan gjøre det tryggere å bevege seg. Be om hjelp dersom du er usikker på hvilket hjelpemiddel du trenger, eller hvordan det skal brukes.
- Gjør boligen tryggere
Fjern løse tepper, ledninger og andre snublefeller. Sørg for godt lys, særlig mellom soverommet og toalettet. Håndtak og sklisikring på badet kan også gjøre hjemmet tryggere.
Er du bekymret for å falle?
Ta kontakt med fastlegen dersom du:
- har falt det siste året
- føler deg ustø
- blir svimmel
- har hatt flere fall
- har falt uten å vite hvorfor
Fastlegen eller kommunens helse- og omsorgstjeneste kan vurdere behovet for videre oppfølging og individuelt tilpassede tiltak.