Status i saken
Strand kommune har lagt planforslag til kommuneplanens arealdel for Strand kommune 2025 -2037 ut til andregangshøring og offentlig ettersyn. Høringsperioden er 6 uker, ifra 01.09.2025 – 15.10.2025.
Her kan du lese mer om kunngjøringen av kommuneplanens arealdel for Strand kommune 2025 – 2037 utlagt til andregangshøring og offentlig ettersyn.
Andregangsbehandling i kommunestyret
Strand kommunestyre andregangsbehandlet kommuneplanens arealdel 2025 – 2037 i sak 02/25 den 29. april 2025. Kommunestyret vedtok endringer i kommuneplanens arealdel, basert på mottatte høringsinnspill og innsigelser fra første høring som pågikk i 2024. Endringer er utført i plankartet, planbestemmelsene og noen kunnskapsgrunnlag. Før kommunen kan sluttbehandle kommuneplanen ønsker kommunen og høre endringsforslagene som er utført i ny kommuneplan, jf. plan og bygningsloven § 11-14.
Hva mente politikerne om innspillene?
Vil du vite hva politikerne vedtok om ditt eller andres høringsinnspill ved andregangsbehandling av planforslaget, finner du informasjon om dette i Vedlegg 35 – Vedtaksliste fra kommunestyremøte H, FrP, Krf, V – 29.04.2025, i den politiske saken om kommuneplanen.
I dokumentet kan du kan du søke (Ctrl + F) på for eksempel gnr./bnr. eller stedsnavn for å finne relevant innspill.
Kommunedirektørens anbefalinger til vedtak finner du i vedlegg 17 og 18 (merknadshefter), hvor alle høringsinnspill er oppsummert.
Innspillene fra første høringsrunde finner du i vedlegg 12–16, med innholdsfortegnelse som viser hvilke innspill hvert vedlegg inneholder.
Det er mange dokumenter i saken. For oversikt over alle dokumentene, start gjerne med vedlegg 1: Leseveiledning – Hvordan lese saken.
Videre behandling
Kommunestyret har ikke imøtekommet alle innsigelser til planforslaget mottatt ved førstegangshøring i 2024. Det betyr at det må gjennomføres mekling med offentlige instanser som har varslet innsigelser til planforslaget før kommunen kan sluttbehandle kommuneplanen. Meklingen vil skje etter at andregangshøringen er avsluttet. Endelig vedtak av planen forutsetter at alle innsigelser er trukket eller avklart gjennom mekling.
Hva innebærer mekling?
Dersom en statlig eller regional myndighet har fremmet innsigelse til kommune planen, må kommunen og den som har fremmet innsigelsen forsøke å finne en løsning gjennom mekling – ofte ledet av Statsforvalteren.
Mekling er hjemlet i plan- og bygningsloven § 5-6, og har som mål å finne et kompromiss som begge parter kan akseptere. Dette kan hindre at saken sendes videre til Kommunal- og distriktsdepartementet for avgjørelse, noe som tar tid og ressurser.
Under meklingen møtes kommunen, innsigelsesmyndigheten (f.eks. Statsforvalteren, Rogaland fylkeskommune, NVE, Kystverket, Fiskeridirektoratet) og Statsforvalteren for å drøfte saken.
Dersom partene blir enige, kan planen vedtas direkte av kommunestyret. Hvis ikke, avgjør departementet saken. Departementets vedtak kan ikke påklages.
Informasjon om førstegangshøring og offentlig ettersyn
Planforslaget til ny kommuneplanens arealdel lå ute til offentlig ettersyn og høring fra 8. juli 2024 til 13. september 2024.
- Tidspunkt for høringen ble kunngjort i Strandbuen og på kommunens nettside.
- Stavanger kommune, Fiskeridirektoratet, Statsforvalteren og Rogaland fylkeskommune fikk utsatt frist til 23. oktober.
- Administrasjonen hadde 2 åpne kontordager i Torghuset i høringsperioden, der innbyggere fikk stille spørsmål om kommuneplanen.
- Før høringen ble det utført flere konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsanalyser, og nødvendige endringer i tråd med vedtaket fra kommunestyret 3. april.
Høringsinnspill
Alle høringsinnspillene ligger tilgjengelig på postlistene.
Det kan være vanskelig å finne høringsinnspill til kommuneplanens arealdel på postlistene. I forbindelse med politisk andregangsbehandling vil høringsinnspillene bli mer tilgjengelige.
I høringsperioden har mottatt i overkant av 100 høringsinnspill fra innbyggere, hyttebeboere, næringsliv, foreninger, lag, organisasjoner, etc. til planforslaget. I tillegg har kommunen mottatt høringsinnspill med faglige råd og innsigelser fra flere offentlige instanser.
Les innsigelser og faglige råd fra offentlige instanser
- Statsforvalteren: 78 innsigelser og 20 faglige råd (PDF, 20 MB)
- Rogaland fylkeskommune: Fylkesutvalget - 19 innsigelser og Fylkesdirektøren – 9 administrative innsigelser og 14 faglige råd (PDF, 6 MB)
- Kystverket: 6 innsigelser og 15 faglige råd (PDF, 663 kB)
- Fiskeridirektoratet: 5 innsigelser og 2 faglige råd (PDF, 218 kB)
- NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat): 3 innsigelser og 6 faglige råd (PDF, 2 MB)
- Statens vegvesen, (PDF, 167 kB)
- Direktoratet for mineralforvaltning (PDF, 186 kB),
- Mattilsynet (PDF, 63 kB)
- Stavanger kommune (PDF, 2 MB)
Utdrag fra innsigelser fra Statsforvalteren og Rogaland fylkeskommune:
- Innsigelse til manglende planvask (eksisterende og nye formål)
- Innsigelse til manglende plankrav til boligbebyggelse i grendene
- Innsigelse mangelfulle ROS-vurderinger (bl.a. kvikkleire og jord- og flomskred)
- På grunnlag av manglende vurdering av vann-forskriften § 12, fremmer Statsforvalteren en samlet innsigelse til alle forslag om nye akvakultur-anlegg, jf. rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis og plan- og bygningsloven § 5-4
- Innsigelse til manglende innarbeidelse av langsiktig grense for landbruk/utvikling rundt Tau og Jørpeland
- Mange innsigelser til nye arealomdisponeringer - ikke er i samsvar med nasjonale og regionale føringer
- Innsigelser til bestemmelser og retningslinjer
Administrasjonen har i høst hatt drøftingsmøter med offentlige instanser som har fremmet innsigelser til planforslaget for å drøfte mulige løsninger på innsigelsene.
Hva er en innsigelse?
En innsigelse etter plan- og bygningsloven er en form for formell protest eller motstand mot en kommuneplan, reguleringsplan, byggesøknad eller annet tiltak som kan påvirke eiendom eller planlegging i et bestemt område. Innsigelsen kan fremsettes av en hvilken som helst part som mener at et foreslått tiltak strider mot loven, offentlig interesse eller deres egne interesser. Når Strand kommune eller et annet offentlig organ har utarbeidet en ny kommuneplan, kan personer, organisasjoner eller offentlige etater fremsette innsigelser. Dette skjer vanligvis i planprosessen når planen er sendt på høring. En innsigelse kan for eksempel være knyttet til størrelse på hytter, arealformål, utnyttelsesgrad, miljøhensyn eller andre faktorer. Innsigelser er en viktig del av plan- og byggeprosesser fordi de gir berørte parter mulighet til å uttrykke sine meninger og påvirke beslutningene som tas i forhold til arealbruk og utvikling.
Dersom planforslag er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, har offentlige instanser myndighet til å fremme innsigelser til planforslaget etter plan- og bygningsloven (PBL). Innsigelse fra offentlige instanser skal være begrunnet i vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. Den rettslige betydningen av en innsigelse er at kommunens planvedtak ikke blir rettslig bindende, og at myndigheten til å treffe endelig planvedtak for kommuneplanen overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementets vedtak kan ikke påklages.
Innspill til varsel om planoppstart
Fristen for innsending av innspill var 30. juni 2022. Alle innspill ble vurdert om de var i samsvar med vedtatt arealstrategi. Strand kommune mottok ca. 100 innspill til kommuneplanens arealdel ved varsel om oppstart. 90 av innspillene var knyttet til gårds- og bruksnummer eller sjøareal. Resterende innspill var andre innspill.
Her finner du innspillene fra varsel om planoppstart
Strand kommune har laget en oversikt over alle innspillene i et kart.
Merk at et arealinnspill kan være knyttet opp til flere arealformål og/eller områder. Det vil derfor være flere enn 100 prikker i kartet. Hver prikk i kartet viser område hvor det er mottatt forslag til arealendring.
Trykk på de blå prikkene i kartet om du ønsker mer informasjon om arealinnspillene. Da får du informasjon om gårdsnummer og bruksnummer (gnr./bnr.), sted/områdenavn og mer.
Se alle arealinnspill i PDF fra varsel om planoppstart
Kart over innspill til kommuneplanens arealdel fra varsel om planoppstart.
Planprosessen
Kommunen skal gjøre planprosessen åpen og forutsigbar. De må sørge for at innbyggere, bedrifter, grupper, skoler og offentlige etater kan medvirke. Kommuneplanen skal forklare hva den handler om, hva den inneholder, og hvordan den påvirker miljøet og samfunnet. Det skal også lages en rapport som viser konsekvensene av planen.
Bildet nedenfor viser trinnene i planprosessen, inkludert samarbeid og hvordan planen blir godkjent. Bildet er fra en veileder om kommuneplanens arealdel fra Regjeringen i 2022.
Hovedfasene i arbeidet med planforslag og endelig plan vil normalt være som følger:
1. Oppstartfasen, utarbeiding av forslag til planprogram – kan eventuelt slås sammen med planstrategi.
- Eventuell dialog med statlige og regionale myndigheter i regionalt planforum.
- Varsel om planoppstart og kunngjøring.
- Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram.
- Vedtak om fastsetting av planprogram.
2. Utredninger og planløsninger
- Kunnskapsgrunnlag.
- Utvikling av planløsninger med eventuelle alternativer.
- Samråd og medvirkning.
3. Utarbeiding av planforslag Plankart.
- Bestemmelser og retningslinjer.
- Planbeskrivelse.
- Konsekvensutredning.
- ROS-analyse.
4. Politisk behandling av planforslag
5. Høring og offentlig ettersyn av planforslag
6. Politisk behandling av eventuelle innsigelser og sluttbehandling
- Endring av planforslaget på grunnlag av merknader og innsigelser.
- Eventuelt nytt offentlig ettersyn.
- Vedtak av planen med kunngjøring.
Prioriterte tema i ny kommuneplan (planprogram)
For kommuneplanen skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, hva som skal fokuseres på i planperioden, i tillegg til planprosess og utredningsbehov.
Disse temaene har økt fokus i kommuneplanen:
- Naturmangfold og grønnstruktur
- Landbruk, bruk og vern av sjøarealer
- Klimatilpasning
- Grønn mobilitet og blågrønne strukturer i tettstedene
- Kulturminner
- Turisme i Preikestolen-området
- Turisme i resten av kommunen
- Utbyggingsmønster, fortettingsstrategi og bokvalitet
- Nye boligområder med spesielle kvaliteter
- Nabolagssentrum
- Aldersvennlig stedsutvikling
- Spredt boligbebyggelse
Les mer om planprogrammet for kommunens arealdel 2023-2035
Arealstrategi
Arealstrategien er en forlengelse av kommuneplanens samfunnsdel, og fungerer som en bro mellom samfunnsmål og arealdisponeringer. Den viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, samt utviklingsretninger og områder for utvikling og vern. Den synliggjør også hvordan nasjonale mål, retningslinjer og overordnede arealplaner er ivaretatt.
Lokaliseringskriterier i arealstrategien
Arealstrategien inneholder ulike lokaliseringskriterier for bruk av areal i kommuneplanen. Du finner mer informasjon om kriteriene for de ulike arealdisponeringene her:
Boligområder på og mellom Tau og Jørpeland
Arealinnspill under “boligområder på og mellom Tau og Jørpeland” er i tråd med arealstrategien så lenge de ivaretar følgende påstander:
Vern av jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
- Hovedtyngden av befolkningsveksten i kommunen skal skje innenfor allerede regulerte boligområder på Jørpeland og Tau.
- Kommunen skal prioritere utvikling og utbygging “innenfra og ut” fra tettstedssentrum.
- Nye boligområder skal i hovedsak skje i nærheten av bussrutene med høyest frekvens i kommunen (rute 100 og 101).
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Boligområdene skal fortrinnsvis være plassert:
- innenfor tettstedsavgrensingen for Tau og Jørpeland eller ved kystlinja mellom disse
- nærmere enn 500 meter i luftlinje fra bussholdeplass for rute 100 eller 101
- det skal være mulig å etablere et offentlig tilgjengelig friområde med en bredde på minimum 50 meter i forkant av bebyggelsen ned mot sjøen.
- det skal ikke være eksisterende boligbebyggelse i bakkant av foreslåtte områder som får redusert bokvalitet.
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for nye boligområder på og mellom Tau og Jørpeland.
Områder med grønn farge er områder hvor innspillene fortrinnsvis skal være plassert. Her er grenselinje for avstand over 500 meter til bussholdeplass markert med røde sirkler. Noen av kriteriene for hvor boligområder skal lokaliseres er ikke vist i kartet, men kun forklart i teksten ovenfor.
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresone kartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresone kartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Boligområder i bygdene
Arealinnspill under “boligområder i bygdene” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
Vern om jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prioriterte boligområder i bygdene
- Det skal være mulig å bosette seg i bygdene i kommunen, men det skal ikke åpnes opp for stor spredning av byggefelt du må kjøre til.
- Nye boligområder skal fortrinnsvis lokaliseres i nærheten av eksisterende offentlig infrastruktur for vann og avløp.
- Nye områder for boligbebyggelse (tunbebyggelse) vil erstatte dagens områder for spredt boligbebyggelse i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF).
Antall avsatte boligtomter
Det legges opp til en boligreserve på 5 boliger per 100 innbyggere i følgende grunnkretser:
- Idse (6 boliger), Bjørheimsbygd (17 boliger), Voster (9 boliger), Kjølevik (16 boliger fordelt mellom Alsvik, Kjølevik og Vervik), og Sørskår (5 boliger)
- For Fiskå legges det opp til en boligreserve på 15 boliger per 100 innbyggere (41 boliger).
- For Kolabygda legges det opp til en boligreserve på 10 boliger per 100 innbyggere (16 boliger).
- Nye boligområder skal være lokalisert nærmere enn 500 meter fra eksisterende busstrase for buss i ordinær rutetrafikk.
- Innspill skal enten være utvidelse av eksisterende boligområder eller tunbebyggelse med 5-10 boenheter.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for boligområder i bygdene.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresonekartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresonekartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Fritidsboliger
Arealinnspill under “fritidsboliger” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
Vern av jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Nye områder for fritidsbebyggelse skal enten være utvidelser av eksisterende områder for fritidsbebyggelse eller nye områder nærmere enn 200 meter fra eksisterende bebyggelse. Vurdering av behov for bilvei må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for fritidsboliger.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresonekartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresonekartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Naustområder og småbåthavner
Arealinnspill under “naustområder og småbåthavner” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
Vern av jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Av hensyn til strandsonevernet skal nye områder primært være utvidelser av eksisterende bebygde områder eller fellesanlegg.
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for naustområder og småbåthavner.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresonekartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresonekartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Næringsområder for arealkrevende næringsvirksomhet
Arealinnspill under “næringsområder for arealkrevende næringsvirksomhet” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
- Vern av jordbruksareal
- Strand kommune skal være restriktiv med omdisponering av jordbruksareal så lenge det finnes alternative lokaliseringer av bolig og næring som ikke legger beslag på jordbruksareal.
- Strand kommune skal tilstrebe arealeffektiv utnyttelse av eksisterende utbyggingsområder for å sikre at det blir minst mulig behov for å omdisponere jordbruksareal.
- Strand kommune skal jobbe for at omdisponering av jordbruksareal er så lav som mulig og at maksimum 4 dekar jordbruksareal i gjennomsnitt per år omdisponeres i planperioden 2023-2035.
Prinsipper og lokaliseringskriterier
Nordmarka næringsområde skal være kommunens primære område for arealkrevende næringsvirksomhet.
Innspillene, inkludert eventuell ny adkomstvei, skal ikke berøre:
- fulldyrka eller overflatedyrka mark
- områder med utvalgte naturtyper eller rødlistearter
- områder med myr eller høybonitets skog
- områder med mulig naturfare for flom og skred
- områder med inngrepsfri natur pluss 1 km buffer rundt områdene
Se lokaliseringskriteriene i kart
Kartet under viser lokaliseringskriteriene for næringsområder for arealkrevende næringsvirksomhet.
Klikk her for fullskjermsvisning av kartet
Merk at områder markert med rødlig/lilla/mørkegrå i kartet kan være utrygge områder å bygge i og er basert på aktsomhetskart (utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat). Det er utarbeidet mer detaljert faresonekartlegging for skred i Døviga, Diket, Kjølevik, Tauvågen, Kvam, Heiabakkane, Barka-Brekka og Tungland. Disse områdene er avgrenset med lilla strek. Faresonekartleggingen for de angitte stedene har høyere detaljeringsgrad enn aktsomhetskartene, og erstatter aktsomhetskartene i disse områdene.
Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner
Arealinnspill under “publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive” er i tråd med arealstrategien så lengde de ivaretar følgende påstander:
- Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner som lokaliseres i sentrumsområdene på Jørpeland og Tau prioriteres.
- Regiondelssenteret Jørpeland utvikles med sikte på å styrkes som senter for hele kommunen.
- Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner bør lokaliseres i Jørpeland sentrum om det bare gis på ett sted i Ryfylke.
- Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner på Tau bør lokaliseres i området rundt Tau sentrum.
Vurdering av innspill i forhold til arealstrategien
- Innspill som var i samsvar med arealstrategien ble vurdert nærmere med konsekvensutredelse (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) før innspillet ble politisk førstegangsbehandlet.
- Innspill som var delvis i samsvar med arealstrategien ble det utredet konsekvensutredelse og risiko- og sårbarhetsanalyse på del som var i samsvar med arealstrategien. Del som ikke var i samsvar med arealstrategien gikk videre til politisk førstegangsbehandling uten å bli nærmere vurdert.
- Innspill som ikke var i samsvar med arealstrategien gikk videre til politisk førstegangsbehandling uten å bli vurdert nærmere med konsekvensutredelse og risiko- og sårbarhetsanalyse.
- Innspill som ikke var omtalt i arealstrategien ble vurdert nærmere med konsekvensutredelse og risiko- og sårbarhetsanalyse etter plan- og bygningsloven før det gikk videre til politisk førstegangsbehandling.
- Eventuelle andre innspill, som ikke kan kunne knyttes opp mot kriteriene over, ble vurdert nærmere med konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) etter plan- og bygningsloven.
Selv om innspillet samsvarte helt eller delvis med arealstrategien var det ikke gitt at innspillet fikk positiv innstilling etter at det var utført konsekvensutredelse (KU). Dette fordi det er enda flere tema som vurderes i en KU.