Når noe skjer i familien, påvirkes alle, og barna spesielt. Voksne kan få mindre tid og kapasitet til barna i familien når belastende livshendelser oppstår, samtidig trenger barn som er pårørende oppmerksomhet fra voksne.
Barn må inkluderes tidlig når familien står i en utfordrende situasjon og når familien snakker om utfordringene er det lettere for barn å mestre det som skjer.
Ansatte i Strand kommune skal alltid spørre om det er barn eller søsken under 18 år i familien. Ingen familier skal måtte stå i en vanskelig situasjon alene.
Hvem er barn som pårørende?
Begrepet barn brukes om alle barn og ungdommer som er under 18 år. I Strand kommune jobbes det med utvidet pårørendebegrep.
Det vil si at barn regnes som pårørende når de er/har:
• Foreldre/søsken som er syke som følge av psykisk/fysisk sykdom, skade eller rusmiddelmisbruk
• Etterlatte
• Nærstående til noen i fengsel
• Vitne til vold og/eller overgrep
• Lever i lavinntektshusholdning
• Lever i familier med sosiale utfordringer som for eksempel samlivsbrudd
Barn som pårørende tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorg. Både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn omfattes.
Barns reaksjoner
Barn kan oppleve at de voksne oppfører seg annerledes ved å gråte, er lei seg, er sur eller sliten og vil kanskje ikke delta på det de var med på tidligere. De voksne kan gå ut av rommet når de snakker i telefonen. Barn registrerer dette og kan da bekymre seg og lure på hva som skjer. Barn forteller at de kan være redde og alene. Redselen handler ofte om å ikke vite. Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer, og ofte kan det bli kaos i tankene. Fantasien kan overstige virkeligheten.
Vær oppmerksom på om barnet:
- Blir overdrevent føyelig
- Blir urolig og mer engstelig
- Får kroppslige plager som hodepine og magesmerter
- Isolerer seg
- Begynner å skulke på skolen og skoleprestasjonene går ned
- Får konsentrasjonsproblemer
- Får søvnproblemer og mareritt
- Begynner med sengevæting
- Økt behov for nærhet
- Endrer oppførsel i barnehage eller skole ved å bli mer utagerende eller mer innesluttet
- Får økt konfliktnivå (tåler mindre)
- Slutter å leke
- Slutter å ta med venner hjem
Du kan lese mer om hvordan ivareta barna på Pårørendesenteret sine nettsider.
Råd til samtaler med barn
- tenk gjennom hva barnet trenger å få vite. Husk å ta hensyn til barnets alder og modenhet
- vær åpen, ærlig og tilgjengelig
- forbered svar på vanskelige temaer og spørsmål
- bruk et enkelt og forståelig språk
- forklar hva som skjer og hvilke konsekvenser det vil få i hverdagen
- la barnet få snakke fritt om erfaringene sine
- oppmuntre barnet til å stille spørsmål det lurer på
- la søsken snakke om sin situasjon som søsken
- gode arenaer for samtaler kan være i bilen, på sengekanten og lignende
Dere som foreldre må snakke sammen og bli enige om hva som skal fortelles til barna. Om dere trenger hjelp kan dere snakke med personell i kommunen.
Nettsider om råd for samtaler med barn
- Snakketøyet: et digitalt verktøy for hvordan du kan snakke med barn, spesielt relatert til sykdom. Snakketøyet finner du her.
- Jeg vil vite: Ønsker du tips og råd til hvordan snakke med barn og unge om vold og overgrep kan du finne det på Stine Sofie stiftelsens sider Jeg vil vite. Her finner du Jeg vil vite.
- Rus og psykiatri: Informasjon om barn som pårørende relatert til rus og psykisk sykdom finner du på KORUS sine nettsider om barnespor. Barnespor finner du her.
- HelseNorge: har tips og råd for hvordan snakke med barn. HelseNorge.no finner du her.
Nettressurser
Nettressurser for barn
Nettressurser for voksne
Kommunens rutine for barn som pårørende
Sist endret 11.08.2023 12.33