Møte i Kommunestyret den 04.10.2023

Vedtak

Protokoll fra forrige møte godkjennes med følgende merknader.

I KOM sak 62/23 om mulighetsstudiet ble det brukt uheldig vedtaksformulering.

Kommunestyret hadde nok til intensjon å vedta kommunedirektørens forslag til formulering for alternativt vedtak, men ved en misforståelse ble det brukt et avsnitt i notatet i stedet.

Merknad til protokollen fra møtet 14.6.

1. Strand kommune vedtar rammene for mulighetsstudien for Grøtnes-Vågen slik det er fremlagt i saken, med følgende justeringer:

a. Det er viktig at hele området som vist i saken er med i mulighetsstudien med stedsanalyse og kulturminneregistrering som grunnlag for videre utvikling.

b. Reguleringsplan «Detaljregulering for Grøtnes delfelt F/T m fl. – Jørpeland sentrum» kan bygges ut i tråd med planen, og at dette får egen fremdrift uavhengig av mulighetsstudie.

c. Reguleringsplanarbeid for øvre del av området (14 dekar) kan gjøres som egen reguleringsplan for å sikre fremdrift og etablering av trafo. Vanlig reguleringsplanprosess.

d. Oppstart av øvrig reguleringsplanarbeid innenfor området til mulighetsstudien kan gjøres ved årsskiftet 2023/2024, slik at formen av mulighetsstudien er kjent på tidspunktet for planinitiativet. Denne oppstarten vil da gjelde alle som har planer for reguleringsplanarbeid i området for mulighetsstudien.

e. Mulighetsstudien gjøres i samarbeid med grunneierne, og de tanker som de har for området tas med inn i mulighetsstudien.

Behandling

Votering:

Forslag til merknad i KOM sak 062/23, fremsatt av Bjørn Aril Veland (H) og kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Strand kommune garanterer videre med simpel garanti for lån på inntil kr. 4.500.000,- som Strand kyrkjelege fellesråd har tatt opp i forbindelse med byggingen av Tau kirke. Garantien gjelder for hovedstol maks. kr. 4.500.000,-.
Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 8 år (31.05.2031) med tillegg av inntil 2 år, jfr. § 3 i Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner.
Garantien gjelder fra opprinnelig vedtatt dato 30.04.23 og opphører 31.05.2031 i tråd med punkt 3 i vedtaket.

Saken sendes til Statsforvalteren for endelig godkjenning iht. kommunelovens § 14-19.

Behandling

Votering:

Formannskapets innstilling til vedtak fikk 24 stemmer og ble vedtatt. (Mindretall: Frp, V, Sv og Rødt)

Vedtak

Strand kommune igangsetter arbeid med forprosjekt og reguleringsplan for utvidelse av Strand kyrkjegard i 2024.

Behandling

Votering:

Det ble ikke lagt fram andre forslag til vedtak.

Formannskapets innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Strand kommune kjøper og erverver eiendommen Stålverksvegen 5 (gnr/bnr 49/153) for kroner 2 300 000 pluss omkostninger omgående, for så å rive eiendommen for inntil kr 500 000 pluss mva.

Midler tas fra disposisjonsfond.

Behandling

Votering:

Det ble ikke lagt fram andre forslag til vedtak.

Formannskapets innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Behov for omsorgsbygg blir vurdert og omhandlet i økonomiplan 2024-2027. Det arrangeres tverrfaglig workshop ved nyetablering/bygging av omsorgsbygg.

Behandling

Votering:

Det ble ikke lagt fram andre forslag til vedtak.

Levekårsutvalgets innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

1. Kommunestyre i Strand godkjenner revidert selskapsavtale for IVAR IKS datert 23. august 2023 (vedlegg 2), med ikrafttredelse fra og med valgperioden 2023-2027.
   
   
2. Kommunestyre i Strand ber kommunedirektøren, i samråd med øvrige eierkommuner, igangsette en revisjon av felles eierstrategi for IVAR IKS (2012), herunder oppdatere kriteriene for sammensetning av styret.

Behandling

Votering:

Det ble ikke lagt fram andre forslag til vedtak.

Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Kulturminneregistreringen sendes til uttale for faglig vurdering av konklusjonene i rapporten til:
Riksantikvaren, Rogaland fylkeskommune, Ryfylkemuseet og Strand Historielag. Kulturminneregistreringen legges også ut på offentlig høring på kommunens nettsider.

Endelig politisk behandling av rapporten gjennomføres i mars 2024 samtidig som politisk behandling av mulighetsstudien Vågen - Grøtnes.

Behandling

Votering:

Formannskapets innstilling til vedtak fikk 26 stemmer og ble vedtatt. (Mindretall: Frp og MDG)

Vedtak

Strand kommune sier seg interessert i å overta alt kulturhistorisk materiale som er beskrevet i mottatt skriv fra Melting Pot. Forutsetning for overtakelse er at kulturkontoret tar en gjennomgang sammen med Melting Pot for å avklare omfang og økonomiske forpliktelser.

Kostnader ved overtakelse blir innarbeidd i kultur sin budsjettramme. Tilgjengeliggjøring av materiell vil skje i tråd med prioriteringer i plan for kultur, idrett og friluftsliv 2023 - 2027.

Formannskapet får en orienteringssak om omfang og kostnader ved overtakelse etter at Kultutkontoret har hatt en gjennomgang sammen med Melting Pot

Behandling

Votering:

Formannskapets innstilling til vedtak fikk 27 stemmer og ble vedtatt. (Mindretall: Frp)

Vedtak

Strand kommune fastsetter planprogram for for reguleringsendring av Detaljregulering for næringsområde Nordmarka nord-øst slik det foreligger fra Norconsult as.

Behandling

Votering:

Det ble ikke lagt fram andre forslag til vedtak.

Forvaltningsutvalgets innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Strand kommunestyre vedtar å endre samarbeidsavtalen § 4 punkt 1:

Fra:

Ryfylkefondet sin kapital vert skapt ved overføring av konsesjonskraftverdi frå Partane. Avkastning av Ryfylkefondet skjer gjennom plassering av kapital på rentebærande i bank. 

Til:

Ryfylkefondet sin kapital vert skapt ved overføring av konsesjonskraftverdi frå Partane. Avkastning av Ryfylkefondet skjer gjennom plassering av kapital på rentebærande konto i bank, aksje- og rentefond.

Det utarbeides finansreglement for Ryfylkefondet i samsvar med Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner jf Kommunelovens § 14-13.

Behandling

Før realitetsbehandling av saken, ønsket Irene Heng Lauvsnes (H) å få sin habilitet vurdert, da hun sitter i styret i Ryfylkefondet.

Votering:

Irene Heng Lauvsnes (H) ble enstemmig votert habil i saken.

---------------------------------------

Votering:

Det ble ikke lagt fram andre forslag til vedtak.

Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

RS 034/23 Interpellasjon - Frivillig arbeid utenom kultur og idrett

Vedtak:
Det bes om en sak i løpet av våren 2024 der det blir sett på hvilke områder frivilligheten kan organiseres bedre innenfor virksomhetsområdene omsorg og levekår

----------------------------------------------

RS 047/23 Høring endring i opplæringsmodell for vg3 landbruk

Vedtak:
Vinterlandbruksskulen i Ryfylke tilbyr VG3 landbruk med ett-årig agronomutdanning for voksne. Dette tilbudet ambulerer rundt i 9 kommuner, og tilbyr utdanningen der elevene bor og driver gård. Tilbudet har lange ventelister, og det er et stort behov for å utdanne bønder der de bor. For mange er det ikke aktuelt å reise til landbruksskolene for å ta utdanning når de har etablert seg og overtatt gård. Dersom opplæringsmodellen blir 2+2 vil det tredje teoriåret tas bort, og dette tilbudet vil forsvinne.

Strand kommune støtter forslaget om at VG3 landbruk splittes i 2 fag med ulik opplæringsmodell, henholdsvis 2+2 modell og 3+0-modell. Det er behov for begge opplæringsmodellene, fordi landbruket har behov for både å utdanne selvstendig næringsdrivende bønder og avløsere/gårdsarbeidere. Men, vi ønsker først og fremst en splitting av tilbudet for å dekke behovet både for å utdanne gårdsarbeidere/avløsere og selvstendig næringsdrivende bønder. Med en splitting av utdanningsløpet vil man legge til rette for de som ønsker fagbrev gjennom 2+2 modellen, men samtidig kunne tilby den teoretiske utdanningen, særlig i produksjonsfaga, gårdsdrift og økonomi og driftsledelse, som kreves for å være selvstendig næringsdrivende bonde, gjennom 3+0 modellen. Det negative med å opprettholde dagens modell, er at det ikke blir tilbud et om fagbrev. Det positive er at det er mulig å opprettholde tilbudet til voksne.

Strand kommune støtter forslaget om at både voksne og unge bør få mulighet til å søke seg inn på begge opplæringsløpene. Det gir nødvendig fleksibilitet som er viktig i landbruket. Mange overtar gård i voksen alder, og det er viktig at de da har mulighet til å ta VG3 for å få driftslederkompetanse. Det er positivt at det gir rom for både fagbrev, men samtidig beholder muligheten for de som ønsker å bli selvstendig næringsdrivende bønder, til å få den teoretiske utdanningen de trenger. Det som kan være utfordrende er å få til gode læreplasser i 2+2-modellen i alle områder. Ikke alle områder har mange nok store gårdsbruk til å ansette lærlinger i fulltidsstilling. For at læretiden skal bli vellykket, bør dette organiseres via gode opplæringskontor som ansetter lærlinger som kan rullere på ulike virksomheter, for å få en bredde i praksisen, siden mange gårdsbruk er veldig spesialiserte i dag.

Strand kommune støtter ikke forslaget om at VG3 landbruk endres fra yrkeskompetanseløp med 3 år i skole, til hovedmodellen med 2 år i skole, og to år i lærebedrift. Dersom yrkeskompetanseløpet med 3 år i skole tas vekk, vil det svekke utdanningen for selvstendig næringsdrivende bønder. Det vil også ta bort muligheten for voksne som har tatt annen utdanning til å få en fagutdanning før, eller når de har overtatt gårdsbruk. Ved å endre opplæringsmodellen til 2+2 og ta bort tilbudet om VG3 i skole, vil det gå ut over tilbudet til voksne som ønsker driftslederkompetanse før, eller når de overtar gårdsbruk.

------------------------------------------------------------------------

Referat- og drøftingssaker tas til orientering.

Behandling

RS 034/23 Interpellasjon - Frivillig arbeid utenom kultur og idrett

Frivillige gjør en viktig innsats for fellesskapet. Frivillig innsats skaper samhold, tilhørighet, engasjement og gode relasjoner mellom mennesker. Gjennom frivillig arbeid kan vi hjelpe hverandre og gjøre livet lettere å leve, særlig for de som trenger litt ekstra. Kommunen alene har ikke mulighet til å løse alle fremtidens utfordringer alene. Dette kan være for å forebygge ensomhet for eldre eller andre grupper som ikke kommer seg så lett ut blant folk, språktrening for våre nye landsmenn, hjelp til praktiske gjøremål som skyss osv. Mye godt arbeid er i gang, men det er potensiale for å utvikle dette videre.

Dette gjelder ikke bare pengestøtte, men også koordinering og tilrettelegging. Dette kan være å gi tips om hvem som trenger f.eks besøkstjeneste, Strandavenn eller ekstra omsorg og hjelp. Dette må koordineres, og det er en fordel å ha en kontaktperson å forholde seg til. Vi er i gang med nye ordninger for eldre gjennom at de kan søke støtte, men det hadde også vært interessant å se på hvordan dette kan videreføres på andre felt, f.eks innenfor integrering, rus og mennesker med nedsatt funksjonsevne o.l.

Vi ser for oss et tettere samarbeid mellom frivillige og kommunen i forhold til oppgaver innenfor virksomhetsområdene omsorg og levekår. I dag er Frivilligsentralen plassert under kommunalområde samfunn og ivaretar frivillighet innenfor kultur og idrett. Det må vurderes om det er hensiktsmessig at Frivilligsentralen får et større ansvarsområde, eller om dette bør organiseres på annet vis.

Å samle alle søknadsordninger i samme portal må være en målsetting, slik at det blir enkelt å finne ut hvor man kan søke om penger.

Forslag til vedtak:

Det bes om en sak i løpet av våren 2024 der det blir sett på hvilke områder frivilligheten kan organiseres bedre innenfor virksomhetsområdene omsorg og levekår

Astrid Norland (Krf)

Svar fra ordfører:

Virksomhetene i kommunalområdene omsorg og levekår har mange relasjoner til enkelte frivillige og frivillige organisasjoner. Faktisk er det ganske mange som allerede bidrar.

Eksempler på organisasjoner som bidrar i Psykiatritjenesten er Åpen Dør, Mental helse

Ryfylke, menighetene, organisasjonen LEVE, Pårørendesenteret og AA (anonyme alkoholikere), NA (anonyme narkomane), Al-Anon (hjelp for familie med rusproblemer)
Hverdagsrehablitering engasjerer turvenner og Livsglede for eldre bidrar med en ruslegruppe.

På omsorgsinstitusjonene er det blant annet Livsglede for eldre, Sanitetsforeninger, musikklag, Kulturskolen, Tau ungdomsskole, Strand Videregående, Hagelag og enkelte frivillige som bidrar med flotte aktiviteter for de eldre.

Frivillighetssentralen har også flere eksempler på engasjement av frivillige organisasjoner for

innbyggerne som kan være brukere av tjenester i omsorg og levekår. Frivillighetssentralen peker på at frivillighetens beste venn er de eldre, fordi de har tid og er gode ressurser med mye erfaring. Strand Frivilligsentral har et styre med representanter fra frivillighet, kultur administrasjon og politisk oppnevnte representanter. Styret lager en årlig handlingsplan for driften som skal gjenspeile de gjeldene behovene i lokalsamfunnet.
I 2023 er det registrert 142 lag og organisasjoner i Strand sin foreningsportal. Av disse organisasjonene er det 102 aktiviteter for barn og unge, 120 tilbyr aktiviteter til voksne. 119 lag og organisasjoner tilbyr aktiviteter til eldre. Kommunen fordeler driftsmidler til de frivillige lag og organisasjonene i tråd med tilskuddsreglementet, og de kan i tillegg søke om støtte til ulike tiltak. Lag og organisasjoner har en viktig rolle ved å legge til rette for aktivitet og opplevelse for innbyggerne. Kommunen betaler årlig lisens til «Tilskuddsportalen» slik at lag

og organisasjoner får fri tilgang. «Tilskuddsportalen» er en søknadsportal som gir oversikt

over alle ulike tilskuddsordninger i Norge, og forenkler arbeidet med å søke om tilskudd.

Kommunalområdene omsorg og levekår opplever en god relasjon til Frivillighetssentralen og til de ulike lag og organisasjoner. Det som imidlertid kan bli bedre er faste møter med Frivillighetssentralen for å øke opp samarbeidet ytterlige.

Jeg mener at vi ikke bør vedta en sak om dette i dag, men foreslå at den jobbes med forslag til forbedringer i budsjettprosessen.

Irene Heng Lauvsnes, ordfører

Votering:

Interpellasjonen fremsatt av Astrid Norland (Krf) ble enstemmig vedtatt.

-------------------------------------------

RS 035/23 Interpellasjon - Raskere nedbetaling gjeld: Vurdere muligheten for å betale mer enn minste tillatte avdrag på lån

Budsjettforslaget for 2023 har videreført forslaget fra 2022 om avdragsfrihet for flere lån for å oppnå minste tillatte avdrag. Dette er imidlertid ikke en sunn utvikling. Strand kommune har i dag en låneportefølje på 26 investeringslån.

For noen år siden betalte kommunen mer enn minste tillatte avdrag. Ved å betale mer enn minste tillatte avdrag tok vi et større ansvar for gjeldsbyrden enn minstekravet etter lovteksten.

Langsiktig gjeld på kommunens investeringer vil i løpet av 2022 øke med 169,5 mill. Videre i økonomiplanperioden vil økningen være formidabel på ca 624,6 mill. I 2023 vil økningen være på 114,6 mill., videre øker gjelden med 120,2 mill. i 2024, 52,1 mill. i 2025 og hele 337,7 mill. i 2026.

Dette var også noe kommunedirektøren nevnte på budsjettkonferansen 14. juni

Forslag til vedtak:

Kommunedirektøren bes ifm budsjett og økonomiplan 2024-2027 se på muligheten for å betale mer enn minste tillatte avdrag på lån.

Felles interpellasjon fra Sp, Ap, Sv og MDG, fremsatt av Alf Henning Heggheim (Sp)

Svar fra ordfører:

Kommunen har de siste årene betalt minste tillatte avdrag på våre investeringslån. Dette er gjort for å kunne foreta ønskede satsninger. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn «normalavdrag» fra år 2024 for nettopp å betale ned på gjelden i større grad. Interpellanten slår derfor her inn åpne dører. Men det fikk ikke media med seg og det blei ett bra oppslag for Sp rett før valget.

Så må vi huske at økningen i avdrag må dekkes av driftsbudsjettet, noe som bidrar til at innsparingsbehovet øker. Dersom avdragene likevel ikke økes, bør opptak av nye lån reduseres ytterligere for å ikke akkumulere mer gjeld. Kommunedirektøren mener det er viktig å øke avdragene for å redusere gjeldsbelastningen over tid, og har i arbeidet med budsjettforslaget lagt til grunn et sparebehov i drift som tar høyde for dette, slik som kommunestyret vedtok i desember 2022.

Når det gjelder økning i gjeld er denne noe mindre enn nevnt i interpellasjonen. Lån på kommunale investeringer fra 2024-2026 er på henholdsvis 95, 56 og 342 mill. i vedtatte Økonomi og handlingsplan 2023 – 2026 (Eks startlån og Ivar investeringer). Normalavdrag på lån er i samme periode 66, 69 og 73 mill. Netto gjeldsøkning vil derfor være relativt beskjeden i årene 24 og 25, men øke vesentlig i år 26. Dette er en plan som ble lagt med de forutsetningene vi hadde høsten 2022. Endrede rammebetingelser når det gjelder blant annet renter og inflasjon blir en del av vurderingsgrunnlaget i forslaget til budsjett for 2024 og økonomiplan 2024-2027.

Gjeldsgraden er redusert litt fra 108,6% i 2022 til 108,1% i 2023. Dette skyldes inflasjonen. Hva betyr det? Strand Kommune ligger på gjennomsnittet av alle kommuner når det gjelder gjeld per innbygger. Utfordringen for vår kommune er at inntektene er for lave, vi har ikke råd til å ha lik gjeld som andre, fordi inntektssystemet fungerer dårlig for Strand. Jeg ser ikke at det er nødvendig å vedta noe som kommunestyret vedtok i desember 2022.

Irene Heng Lauvsnes, ordfører

Votering:

Felles interpellasjon fremsatt av Alf Henning Heggheim (Sp) fikk 11 stemmer og falt.

-----------------------------------------

RS 036/23 Grunngitt spørsmål - avklaring om begrepsforståelse i ny reiselivsplan

I kommunestyret den 14 juni vedtok vi enstemmig ny reiselivsplan. En plan som etter MDG sin mening er fantastisk bra, men kanskje den er for bra?

Jeg vil trekke ut kapittel 1.3 som har overskrift: Bærekraft som grunnleggende premiss. Det står videre at planen skal bidra direkte til 6 av FNs 17 bærekrafts mål, der ett av målene er å stoppe klimaendringene.

Jeg kunne stilt spørsmål om det i det hele tatt er mulig å ha en plan som har som grunnleggende premiss å stoppe klimaendringen er forenelig med reiseliv, men det skal jeg ikke gjør. Jeg vil konkretisere det noe mer.

På mandagsmøtet to dager før kommunestyremøtet kunne jeg lese følgende i referatet. Det har kommet inn søknad om Rib-båter for leie av båtplass ved kommunal kai. Dette er i tråd med reiselivsplan med aktivitetsbasert reiseliv.

Nå ble jeg veldig i tvil. Og treng i den forbindelse noen avklaringer.

Kjente kommunedirektøren ikke til reiselivsplanen som skulle vedtas to dager senere? Dersom kommunedirektøren kjente til planen. Mener kommunedirektøren at en har lagt punktet der en skal stoppe klimaendringene og som skal være grunnleggende premiss i planen, er lagt til grunn?

Forenklet sett mener kommunedirektøren at det å legge til rette for rib-kjøring er med på å stoppe klimaendringene?

Jeg ønsker også en juridisk avklaring hva det vil si å ha med en overskrift som sier at bærekraft skal være ett grunnleggende premiss i en plan. Må vi bry oss om disse punktene når det står at de skal være et grunnleggende premiss for planen?

Jeg håper kommunedirektøren forstår at dette er en prinsipiell avklaring rundt forståelse av teksten i planen om ikke om en skal ha Ribber i vågen eller ikke.

Jan Andor Næss (MDG)

Svar fra ordfører

Strand kommune sin reiselivsplan skal arbeide for å bidra til 6 av FNs 17 bærekrafts mål i likhet med Nasjonal reiselivsstrategi. Å jobbe for å ivareta både FNs bærekrafts mål om å stoppe klimaendringer og samtidig bidra til å utvikle en aktivitetsbasert reiselivsdestinasjon er en utfordring som vi som kommune, destinasjonsselskap og næring skal jobbe for i felleskap. Gjennom sertifisering som bærekraftig reisemål vil Strand kommune få en felles arbeidsmetode for å bli en mer bærekraftig destinasjon. Det vil i oppfølgning av reiselivsplanen bli prioritert aktører som har en bærekraftig drift, gir opplæring og driver med bevisstgjøring hos sine ansatte og kunder/gjester. Målsetning er å få til et godt og forpliktende samarbeide mellom kommune, næringsliv og destinasjonsselskapene om å utvikle mest mulig fremtidsrettet og bærekraftige løsninger.

Bærekraft forstår jeg som «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

Irene Heng Lauvsnes, ordfører

---------------------------------------------

RS 044/23 Interpellasjon - oppfølging av Montreal-avtalen - vern av naturområder

Det ble vedtatt en global naturavtale i Montreal i desember i fjor. Planen sier at alle land skal verne 30% av arealene sine til land og sjø innen 2030.

Vi i strand har en fantastisk natur og som folk kommer fra hele verden for å oppleve. Vi har også mange nye innflyttere som kommer inn til vår kommune for å bo i nærheten til og for å daglig oppleve vår flotte natur daglig.

Vi i MDG AP SV og R mener dette er punkter som kan dra synergieffekter av hverandre, og håper posisjonen er enig i.

Kommunen kan sette av hensynssoner der natur skal være natur, og med det legge til rette for at ikke bare vi, men også våre fremtidige innbyggere har flott natur rundt dørene sine. Ikke minst at turistene vil i generasjoner komme til Norge og Strand for å oppleve vår flotte natur. Vi kan, og vi må sette av områder der natur får lov å være natur. Dette mener vi er fult ut mulig og at dersom det gjøres lokalt vil vi verne mere relevante områder enn dersom det blir pålagt vern sentralt. Dette kan gjøres på mange måter, men en samarbeidsgruppe av interesseorganisasjoner som bruker naturen som bla Naturvernforbundet, DNT og speideren og andre lokale grupper tenker vi er viktige aktører i arbeidet og vil legge til rette for gode valg av områder.

Vi kan med dette sette av de rette områdene og legge til rette for enda høyere både innflytting samt mere turisme. Preikestolen er brukt opp. Vi har så mye mer å vise frem. Dette handler også om å ta lokalt ansvar og lokal styring.

Forslag til vedtak:

Kommunestyret vil derfor be kommunedirektøren om å følge opp naturavtalen og regjeringspartiene sine lovnader om å vern enten med hjelp av reservat, nasjonalparker eller hensynssoner slik at vi innen 2030 har satt av vern av minst 30% av vår uberørte natur.

Felles interpellasjon fra MDG, Ap, Sv og Rødt, fremsatt av Jan Andor Næss (MDG

Svar fra ordfører:

Hensynssoner for naturmangfold vil bli oppdatert i forslaget til kommuneplanens arealdel 2023-2035, i henhold til ny kartlegging av natur i Strand. Siden 2018 har flere områder i Strand blitt kartlagt etter «Natur i Norge» metodikken. Systemet for kartlegging av natur heter «Natur i Norge», forkortes som NiN, er den nyeste utgaven av kartleggingsmetodikk av naturtyper. Naturtyper er ensartede typer av naturområder. Kystlyngheien som strekker seg over store områder på Holtaheia er et eksempel på en naturtype. En naturtype omfatter alle levende organismer i området og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle naturforekomster, samt spesielle geologiske forekomster. Siden 2018 har flere områder blitt kartlagt etter denne metodikken i Strand. Før NiN metodikken har naturtyper blitt kartlagt etter DN håndbok 13 for natur på land og i ferskvann, i tillegg til DN håndbok 19 for natur i marine områder.

I henhold til plan- og bygningsloven vil det tillegges hensynssone «bevaring av naturmiljø» over områder med naturtyper i Strand. Denne hensynssonen vil også tillegges naturreservatene i Strand. Det vil også tillegges hensynssonen «landskap» for områder med geologisk arv i forslaget. Geologisk arv er den delen av geologisk mangfold som viser oss geologiske fenomener, prosesser eller ressurser.

Hvor stort areal som har uberørt natur i forslaget til hensynssonen “bevaring av naturmiljø” i kommuneplanens arealdel 2023-2035 er ikke tallfestet. Det vil tillegges retningslinjer for saksbehandling som berører områder med hensynssonen “bevaring av naturmiljø.” Utarbeidelse av retningslinjene er under pågående prosess.

Rogaland fylkeskommune er i gang med prosessen for utarbeidelse av regionalplan for Preikestolen og Lysefjordområde der en sentral del av formålet er at det legges til rette for bærekraftig utvikling. Det innebærer at det skal tas høyde for å ivareta naturinteressene i området.

I dag har vi Hesten naturreservat med 11 325 dekar, Nag naturreservat på 155 dekar Grasholmen og Knibringen 136 dekar, Heggheimsfjellet 80 dekar, Horge dekar 25, Kjeøy 173 dekar, Larsholmen 116 dekar, Tau 86 dekar. Totalt er over 12000 dekar av 261 779 dekar allerede vernet – utgjør ca 5%.

Til sammenligning bruker Strand 28 217 dekar til jordbruksareal, noe som utgjør omtrent 10,7 prosent av kommunens landareal. Størsteparten av dyrka mark brukes til grovfor (dvs kjøtt), kun 0,3% til frukt og bær, null til grønnsaker.

Jeg mener at målet om 30% bør ses i en større sammenheng enn kun for en og en kommune. Dette er en naturavtale vi må jobbe med på tvers av kommunene. Jeg vil derfor ikke støtte forslaget, men mener naturvern er en viktig del av det vi skal jobbe med i kommunedelens arealplan.

Irene Heng Lauvsnes, ordfører

Votering:

Felles interpellasjon fremsatt av Jan Andor Næss (MDG) fikk 8 stemmer og falt. (Mindretall: MDG, Sv, Ap, Rødt og Venstre)

-----------------------------------

RS 045/23 Grunngitt spørsmål - trenger vi å følge planer vi vedtar

Etter fire år i politikken har jeg vært med på å vedta forskjellige planer.

Dette er planer både vi politikere og administrasjonen har lagt ned mye tid og engasjement i. I kommuneplanens samfunnsdel har vi for eksempel gjort diverse vedtak, noen ganske konkrete andre mindre konkrete.

Ett eksempel er at vi har vedtatt 70% reduksjon i klimagassutslipp, mens vi gjør vedtak (uttalelsen om ferjer og hurtigbåter) som strider imot tidligere vedtak. Er dette lov?

Dersom ja. Hva med kommuneplanens arealdel. Kan vi planlegge hva vi vil her for så gå imot denne planen etterpå?

Og hva så med reiselivsplanen. Den fremstår som en MDG politikers våte drøm. Nesten for god til å være sann. Ja i hvert fall om en skal stå for det en har vedtatt i planen.

Er disse planene bare grønnvaskede for å se pene ut på papiret?

Hva så med næringsplanen?

Dette får meg til å tenke på hva er som vits i planene vi har laget om de ikke skal være førende. For meg så handler det om politisk troverdighet og at vi politikere må stå for det vi vedtar, men jeg stiller også spørsmål ved lovligheten. Kan vi bare lage flotte planer for så ikke bry oss.

Nå har jeg nevnt ting som har med klima og miljø og gjør, men gjelder avvikene andre beslutninger vi har vedtatt og som vi senere går imot. Det kan godt vær.

Så til spørsmålet.

Kan en i kommuneplanens samfunnsdel bare se vekk fra denne planen i etterfølgende politiske behandlinger?

Hva så med reiselivsplanen. Kan en bare se vekk i fra denne i kommende politiske behandlinger som omhandler reiselivet?

Har ikke planene vi vedtar noen form for reelle vedtak. Eller er planene bare uforpliktende tanker og ønsker vi ikke treng bry oss om?

Hva sier lovligheten rundt disse planene sett opp mot vedtak som går direkte imot de i senere politiske behandlinger?

Jan Andor Næss (MDG)

Svar fra ordfører:

Gjennom planverk, økonomi og vedtak gir kommunestyret retningen for hvordan Strand kommune skal utvikles. Oppdatert og godt planverk er viktig for å ha gode verktøy å styre etter, og er vesentlig for administrasjonen å arbeide etter. I hver ny kommunestyreperiode vedtas en planstrategi, basert på et kunnskapsgrunnlag om kommunen og utfordringsbildet. Kommuneplanen har overordnede mål og visjon, mens temaplaner eller reguleringsplaner går mer inn i dybden av ulike områder/fagområder eller utfordringer.

Planer er langsiktig arbeid, og samfunnsutvikling. De skal gi forutsigbarhet, skape åpenhet, ha medvirkning, bidra til innovasjon og forbedring, og mobilisere til gjennomføring, samordning og prioritering. Det er viktig med gode handlingsplaner som følges opp, og at vedtak henger sammen med retningene planene angir. Planverk er steg for steg. At det tar tid kan være utfordrende både for samfunnet, politikk og administrasjon. Planer som ikke gir ønsket handling/retning, bør sees på og revideres. Dette er målet med at planstrategien skal vedtas i starten av ny kommunestyreperiode. På samme tid er kommune en stor skute, og endring skjer over tid. Det er 13000 innbyggere som skal ivaretas med planverket, og det skal være prosesser for høring og medvirkning i utarbeidelse av planer.

Arealplaner utarbeidet etter Plan- og bygningsloven er juridisk bindende. Her følger det egne regler i loven dersom man skal fravike disse planene (for eksempel dispensasjon). Så lenge man følger disse prosessreglene er det i stor grad opp til folkevalgte om man vil fravike planene, så sant det er ikke strider med lovverk og forskrifter og ikke gir grunnlag for innsigelse fra overordnede myndigheter. Samfunnsplaner er ikke juridisk bindende på samme måte. De kan gi klare føringer og forventninger til administrasjonen og samfunnet om hva som skal prioriteres og vektlegges fremover, men krever mer innsats å følge opp. På denne måten er budsjett og økonomiplan en oppfølging av alle vedtatte planer og handlingsplaner, da hvordan vi disponerer ressurser og økonomi ofte også angir hvor vi får resultater.

Jeg har forståelse for frustrasjonen til spørsmålsstiller. Det er et problem at vi vedtar ting vi kanskje ikke helt har tro på selv – ett eksempel er kommuneplanens-samfunnsdel som sier at «Frem mot 2035 vil Strand kommune redusere det geografiske utslippet fra Strandsamfunnet og klimafotavtrykket fra Strand kommune som organisasjon med 70%.» Dette besluttet vi uten å ha et eneste regnestykke. Det var foreslått 50%, men dette var en tid da kommunene bøy over hverandre og 50% ble økt til 70%. Jeg har ikke sett noen konkrete forslag fra hverken MDG eller andre om hvordan vi skal nå dette målet. Vi har gjort mye bra i forhold til energiløsninger med nybyggene våre, men vi har fortsatt en vei å gå. Jeg er enige i at vi må bli flinkere til å jobbe etter planene. Og ja, vi må enten følge planene eller endre planene slik at vi kan følge dem.

Irene Heng Lauvsnes, ordfører

-------------------------------------------

RS 047/23 Høring endring i opplæringsmodell for vg3 landbruk

Forslag til høringssvar, fremsatt av Alf Henning Heggheim:

Vinterlandbruksskulen i Ryfylke tilbyr VG3 landbruk med ett-årig agronomutdanning for voksne. Dette tilbudet ambulerer rundt i 9 kommuner, og tilbyr utdanningen der elevene bor og driver gård. Tilbudet har lange ventelister, og det er et stort behov for å utdanne bønder der de bor. For mange er det ikke aktuelt å reise til landbruksskolene for å ta utdanning når de har etablert seg og overtatt gård. Dersom opplæringsmodellen blir 2+2 vil det tredje teoriåret tas bort, og dette tilbudet vil forsvinne.

Strand kommune støtter forslaget om at VG3 landbruk splittes i 2 fag med ulik opplæringsmodell, henholdsvis 2+2 modell og 3+0-modell. Det er behov for begge opplæringsmodellene, fordi landbruket har behov for både å utdanne selvstendig næringsdrivende bønder og avløsere/gårdsarbeidere. Men, vi ønsker først og fremst en splitting av tilbudet for å dekke behovet både for å utdanne gårdsarbeidere/avløsere og selvstendig næringsdrivende bønder. Med en splitting av utdanningsløpet vil man legge til rette for de som ønsker fagbrev gjennom 2+2 modellen, men samtidig kunne tilby den teoretiske utdanningen, særlig i produksjonsfaga, gårdsdrift og økonomi og driftsledelse, som kreves for å være selvstendig næringsdrivende bonde, gjennom 3+0 modellen. Det negative med å opprettholde dagens modell, er at det ikke blir tilbud et om fagbrev. Det positive er at det er mulig å opprettholde tilbudet til voksne.

Strand kommune støtter forslaget om at både voksne og unge bør få mulighet til å søke seg inn på begge opplæringsløpene. Det gir nødvendig fleksibilitet som er viktig i landbruket. Mange overtar gård i voksen alder, og det er viktig at de da har mulighet til å ta VG3 for å få driftslederkompetanse. Det er positivt at det gir rom for både fagbrev, men samtidig beholder muligheten for de som ønsker å bli selvstendig næringsdrivende bønder, til å få den teoretiske utdanningen de trenger. Det som kan være utfordrende er å få til gode læreplasser i 2+2-modellen i alle områder. Ikke alle områder har mange nok store gårdsbruk til å ansette lærlinger i fulltidsstilling. For at læretiden skal bli vellykket, bør dette organiseres via gode opplæringskontor som ansetter lærlinger som kan rullere på ulike virksomheter, for å få en bredde i praksisen, siden mange gårdsbruk er veldig spesialiserte i dag.

Strand kommune støtter ikke forslaget om at VG3 landbruk endres fra yrkeskompetanseløp med 3 år i skole, til hovedmodellen med 2 år i skole, og to år i lærebedrift. Dersom yrkeskompetanseløpet med 3 år i skole tas vekk, vil det svekke utdanningen for selvstendig næringsdrivende bønder. Det vil også ta bort muligheten for voksne som har tatt annen utdanning til å få en fagutdanning før, eller når de har overtatt gårdsbruk. Ved å endre opplæringsmodellen til 2+2 og ta bort tilbudet om VG3 i skole, vil det gå ut over tilbudet til voksne som ønsker driftslederkompetanse før, eller når de overtar gårdsbruk.

Votering:

Forslag til høringssvar fremsatt av Alf Henning Heggheim (Sp) ble enstemmig vedtatt.

-----------------------------------------

Votering:

Det ble ikke lagt fram andre forslag til vedtak.

Kommunedirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.