Møte i Levekårsutvalget den 24.08.2022

Vedtak

Protokoll fra forrige møte godkjennes uten merknader.

Behandling

Det ble ikke lagt fram andre forslag.

Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Strand kommune vedtar avtalen om samarbeid med Fjordhagen.

Behandling

Det ble ikke lagt fram andre forslag.

Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Strand kommune innfører en nullvisjon for selvmord og igangsetter arbeidet med å utvikle en handlingsplan for forebygging av selvskading og selvmord.

Planen skal sikre:

• at kommunen har fokus på forebygging, behandling og oppfølging
• at etterlatte og berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud

Videre skal planen bidra til:

• god faglig forebygging av selvmord og selvskading i et folkehelseperspektiv
• styrke kunnskapsnivået hos de ansatte i kommunen og videreutvikle samarbeidet mellom faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer

Behandling

Det ble ikke lagt fram andre forslag.

Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt.

Vedtak

Kvalitets- og utviklingsmelding for Strandaskolen 2022 tas til orientering.

Behandling

Kommunedirektørens forslag ble enstemmig vedtatt.

Tilleggsforslag fra SP fikk 3 stemmer (SP, AP og KRF) og falt.

Vedtak

Se sak 36 og 42 ovenfor.

Behandling

35/22 Referat fra møte i SU Tautunet 31.05.2022
Referatsaken ble tatt til orientering.

36/22 Interpellasjon fra Linda Asbjørnsen, SP: Universelle bade- og fiskemuligheter
Leder Sveinung Langvik, H, svarte på interpellasjonen:
Interpellasjon er forelagt kommunedirektør som sier at ny leder for avdelingen park og grønt nå er på plass og at denne saken vil bli prioritert frem mot badesesongen 2023. Videre sies det at når det gjelder baderampen i Barkavika, vil administrasjonene se på hva som kan bli gjort innenfor budsjettrammen for 2022 for å utbedre dagens baderampe samt tilkomsten til denne.

Ellers kan jeg minne om at det i gjeldende budsjett er en note 5 hvor det bes om at det legges frem en sak om ny badeplass på Tau i ferskvann i gåavstand fra Tau. Det skal vurderes alternativer ved Nordvatnet, Krossvatnet og Bjørheimsvatnet. Dette er naturlig å se i sammenheng med interpellasjon.

Linda Asbjørnsen, SP, sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt:

1. Levekårsutvalget ber Kommunedirektøren legge frem en sak senest i løpet av 1 kvartal 2023 for å belyse kortsiktige og langsiktige tiltak med kostnadsestimat og prioritering som bør gjøres på de offentlige badeplassene for å bedre tilgjengeligheten for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med kortsiktige tiltak menes tilrettelegging før sommeren 2023.
2. Det bes også om å prioritere og opprette tilgjengelige fiskeplasser for rullestolbrukere.
3. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne involveres i prosessen.
4. Det undersøkes hvilke tilskudds muligheter som finnes.

37/22 Helsefellesskapet i Sør-Rogaland - framskriving av tjenestebehov i kommunene fram mot 2035
Referatsaken ble tatt til orientering.

38/22 Årsmelding 2021 - eldrerådet
Referatsaken ble tatt til orientering.

39/22 Årsmelding 2021 - ungdomsrådet
Referatsaken ble tatt til orientering.

40/22 Årsmelding 2021 - rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Referatsaken ble tatt til orientering.

41/22 Grunngitt spørsmål fra Linda Asbjørnsen, SP: Eldre og ernæring på Jonsokberget og Tautunet
1. Hvilke system/rutiner har Strand kommune for å kartlegge, følge opp beboere på våre institusjoner, og omsorgsboliger med hensyn til risiko for underernæring? Blir det for eksempel laget individuelle ernæringsplaner?
2. Hva gjør Strand kommune konkret m.h.t. kompetanseheving innen kost- og ernæring for de ansatte ved sykehjem?
3. Hva konkret gjøres for å tilrettelegge for et godt måltid?
4. Er rutinene med å bekjempe underernæring tilfredstillende nok?
5. I hvilken grad er pårørende involvert i arbeidet med å kartlegge og følge opp beboere i risikosonen?
6. Hva er de største utfordringene rundt eldre og risikoen for underernæring i Strand kommune?

Kommunalsjef Adriaan Schönhage orienterte og svarte på spørsmål:

Generelt er det gode prosesser rundt ernæring i institusjonene. Nedenfor finnes en beskrivelse fra sykeavdeling og rehabavd som gjelder også dementavdelingen på Jonsokberget og Tautunet.

Hjemmetjenesten har også svart på samme spørsmål. Hjemmetjenesten er delt i utetjeneste og innetjeneste (omsorgsboliger). I omsorgsboliger er det enklere å følge opp, det er tettere bemanning og tilbudet er tilnærmet likt som på institusjon. Utfordringen ligger i utetjeneste når nye brukere kommer inn med hjelpebehov, og gjerne underernært.

Etter vår vurdering må det rettes mest mulig energi på tidlig fase før en har et hjelpebehov og ved inntak i hjemmetjenesten når det gjelder problemet mer underernæring.

En gjennomgående utfordring er at det ofte ikke er tid for ansatte å sette seg ned for å være med brukeren når vedkommende spiser. Når eldre skal bo lengre hjemme og en dobling av eldre, vil det være behov for helt andre løsninger på sikt, som f.eks. måltidsvenn.

Svar fra institusjonene:

1. Sykehjemsavdeling: Har rutiner for å ta vekt og kartlegge ernæring. De har en egen oversikt over dette på vaktrom for å følge med i utviklingen. Rehabavdeling: Har rutiner for vektscreening ved ankomst og ernæring/vekt er en av punktene som gjennomgås på tverrfaglig møte hver uke. Indviduelle ernæringsplaner blir laget ved behov på begge avdelingene. Ønskekost og fleksibilitet preger begge tjenestene.

2. Dette er satt opp som eget tema på kompetanseplanen /faghjul for fokus gjennom året. Deltagelse på kurs og små videoinput i forbindelse med «midt på dagen» rapport.

3. Sykeavdelingen: har ansatte som primært har kjøkken som sin tjeneste. Ønskekost og fleksibilitet. Lager gjerne noe ekstra i helger og kvelder. Rehabavd. : Ingen faste på kjøkken men vi er i kontakt med NAV for å få folk som trenger jobbtrening. Vi ser dette er en viktig oppgave og betyr mye for brukerne. Ønskekost og fleksibilitet preger denne avdelingen også.

4. Sykehjem: Følger opp på en god måte. De har faste beboere som de blir godt kjent med. Rehab: Har pas i kortere og mer akutte perioder. Gode rutiner ved innkomst I begge avdelinger bakes det og lages varm mat som gir god duft i avdelingen og skaper matlyst.

5. Sykehjem: Pårørende er stadig i dialog rundt dette med ernæring. Pleiepersonell er dyktige på å dokumentere hva pas spiser og pårørende kan følge utviklingen. Rehab: Det er ofte ikke fokus på denne avdelingen da de er inne i kort tid og fokuset er mer akutt. Når pas blir over lenger tid blir dette aktuelt. Vi kan med fordel bli bedre til å involvere pårørende i dette på denne avdelingen.

6. Sykehjem: Her opplever jeg det fungerer bra. Rehab: Tidsmessig utfordring for pleiepersonell. I perioder med høy belastning i avdelingene, blir matlagingen ikke prioritert på samme måte.

Fra hjemmetjenesten:

1 Etter våre rutiner i hjemmetjenesten skal alle nye brukere screenes. Vi klarer ikke å fange opp alle som er underernærte før ev. nedsatt allmenntilstand og ev. fall. Det gode arbeidet vårt ligger i når vi vet at bruker er underernært. Da settes det inn tiltak som ernæringsdrikker, hyppigere tilsyn, dialog med pårørende, ser at de spiser, noen sitter vi med og noen observerer vi gjennom vakten om har spist. Ernæringsplaner blir utarbeidet på brukere med høy risiko for underernæring. Vekt blir godt oppfølgt.

2. Før pandemien startet var en gruppe ansatte med i et ernæringsnettverk gjennom USHT. Det ble utarbeidet en rutine som heter karlegging av ernæringsstatus hos brukere i hjemmetjenesten. Dette har vi ikke blitt god nok på pga smittevern har tatt fokuset gjennom de to siste åra. Vi har etablert en fagutvikler i tjenesten som skal veilede og være en pådriver for økt kompetanseheving i driften, og da er ernæring et viktig område.

3. Spør bruker hva de ønsker å spise og kommer med anbefalinger om matvarer. Anbefaler å kjøpe ferdig middag. Middag blir servert på tallerken. Noen ansatte dekker bordet med serviett og rydder og gjør det koselig. Enkelte brukere med høyrisiko for underernæring sitter vi hos. Ofte god dialog med pårørende om forslag til næringsrike matvarer, næringsdrikker. Der det er tilgjengelig sundt og grønt blir dette ofte servert på tallerken.

4. Vi er god på oppfølging når bruker er underernært. Når det gjelder forebygging klarer en ikke å følge opp alle brukere. Tiltak blir satt inn fortløpende når en ser nedgang i vekt.

5. Veldig variert, stor forskjell på de pårørende. Noen følger tett opp og noen gjør ikke det. Det kreves som oftest en dialog med de pårørende om videre oppfølging. De fleste ønsker det beste for mor og far men har kanskje ikke den tiden de ønsker. Vi ser at flere pårørende handler inn til sine kjære som bor på bygda, mens flere brukere i omsorgsbolig har behov for hjelp av hjemmesykepleien til innkjøp ved bestilling via Joker som leverer på døren.

6. Erfarer at ensomhet og ernæring henger sammen, og en del er nedfor pga tap, lite nettverk, sviktende helse, lite tilrettelagt hus (blir isolerte, klarer ikke å handle selv, kommer seg ikke ned trappen til fryseboksen, osv) Ofte dårlig tannhygiene. Ikke god nok tilgang til tannpleier/tannlege. Hjemmetjenestene klarer ikke alltid å fange opp brukere tidlig nok. Det er usikkert om eldre har god nok kunnskap om riktig ernæring i alderdommen. Det blir ofte tilrettelagt for frokost, men det er ikke tid til å sitte ned med bruker under måltidet. Frokost er i kjernetiden til hjemmesykepleien og det er mange som trenger hjelp i denne tiden.

Forslag fra hjemmetjenesten til forbedringer:

Kunne en tannpleier vært en dag i uken på Jonsokberget og Tautunet?
Forebyggende hjemmebesøk, starte med eldre over 80 år
Forebyggende enhet for eldre i kommunen, eldreshus, eldres helsestasjon
Flere prosjekter rundt ernæring og midler til en prosjektansvarlig.
Hjemmetjenesten trenger flere hoder for å få tid til å sitte hos bruker ved måltid
Frivillighetskoordinator for eldre i Strand, stabil rekruttering av friske eldre og andre.
Flere benytter seg av ferdig laget middag som blir levert på døren.
Underernærte får vedtak om matombringing i kommunen.
Utvidelse av matombringing


42/22 Interpellasjon fra Olav Hjørungnes, H, Informasjon om kontaktinfo, kurs, tilbud og aktiviteter for eldre
Leder Sveinung Langvik, H, svarte på interpellasjonen:
Dette er en «sammen om trivsel» interpellasjon som er Strand Kommune sin visjon. Strand Kommune har litt å gå på vis a vis informasjonsarbeid til den aldersgruppen det her er snakk om. Det er nå lyst ut en stilling for informasjonsmedarbeider som vil kunne lede dette informasjonsarbeidet, men her må Omsorgtjenester, kulturavdelingen, frivillighetssentralen og andre bidra. Kommunedirektøren har lovet å prioritere dette.

Olav Hjørungnes, H, sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt:

Strand Kommune lager en oversikt, både på papir og på www.strand.kommune.no over aktiviteter og tilbud som finnes for eldre i Strand Kommune. Papirkopi sendes minst en gang hvert år til aldersgruppen 60-80+. Målet på være at første oversikt sendes ut i løpet av januar/februar 2023.